Torsdag 11. desember 2003:
Museumsdirektør Sigurdur Hjartarson er en litt vaggende kar på omkring 60. Han har grått skjegg, brede bukseseler og liker at ting er gjennomført. Og han er åpenbart en habil treskjærer for det hjemmegjorte telefonrøret ser helt troverdig ut, om enn litt stort…
Museumsideen startet med en oksepenis som altså i tørket utgave blir en utmerket pisk, -til å husje på kyrne med. Når bekjente senere kunne skaffe manndommer fra våre venner hvalene, ja så begynte Sigurdur å samle. I 30 år har han samlet og nå teller samlingen ca 200 gjenstander, for å kalle dem det.
For seks og et halvt år siden åpnet han museet i Laugavegur 24. Da med 60 gjenstander, men han fikk stadig flere. Den nylig pensjonerte lektoren underviste i spansk og historie, men på fritiden har han i årevis preparert sentrale pattedyrdeler slik at de kan vises fram. Enten på sprit eller montert på skjold som et hjortevilttrofe.
Det er flest utlendinger som stikker innom, fortelle han, -men 60% er kvinner. En opplysning han åpenbart mener er egnet til å gi prosjektet økt seriøsitet.
Det største er trofeet er 1,7 meter langt og veier 70 kg. Det minste han har å vise fram er et 2 mm langt penisben fra en hamster.
 |
| I taket henger lamper laget av oksepunger. |
Det viktigste for museumsdirektøren er imidlertid å ha en komplett islandsk fauna. Den teller 44 aktuelle kandidater, Hjartarson har 42. Det vil si førtitoogenhalv. Han mangler en hvalpenis og når det gjelder homo sapiens har han bare en forhud. Foreløpig. På veggen henger nemlig fire brev fra generøse framtidige bidragsytere.
- Se her, sier Hjartarson og peker, -han her er hele 85 år…
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
