skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
toppbanner_livet3
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > På livet laus Sist oppdatert 15:52
 

Kunst, kreativitet og galskap

Depresjon og manisk-depressiv liding er oftare å finne blant kunstnarar og kreative menneske. Kunst og kultur bør også vera ein viktig del av vårt psykiske helsetilbod.

Publisert 13.09.2002 17:12. Oppdatert 17.09.2002 16:50.
- Jeg ønsker å beholde disse lidelser. Tar De dem bort, knekker De også min kunst, sa Edvard Munch ein gong til ein lege som ville hjelpe han med hans psykiske plager. Angst og tungsinn avspeglar seg i Munchs bilde. Ikkje slik med den svenske målaren Carl Larsson, som hadde manisk-depressiv sjukdom. Han måla ikkje når depresjonen ramma. Bilda hans er lyse og idylliske, med evig sommar og lykkeleg familieliv.

Unge geni

Psykiater Johan Cullberg har skrive om Carl Fredrik Hill, svensk målar fødd i 1849 i Lund,som vart eit stort namn etter at han døydde. Det same skjedde med den norske målaren Lars Hertervig - båe vart dessutan ramma av sinnsjukdom i ung alder.
Nasjonalgalleriet i Oslo har hatt Hertervig-utstilling i sommar, og Blaafarveværket i Modum har stor utstilling av Hills bilde. I september 2002 arrangerte Blaafarveværket ein konferanse om psykisk helse, kunst og kultur, der var blant andre psykiater og professor Johan Cullberg, han har skrive om fleire kunstnarar med psykisk liding, blant dei Carl Fredrik Hill.
Overlege og nevrolog Ragnar Stien interesserer seg for kunsten og hjernen, og for ulike avvik: han meiner at kjende religiøse personar som Paulus, Den heilage Birgitta og Hildegard von Bingen kanskje hadde epilepsi eller migrene, der syner og forestillingar kan myldre. Og så blir spørsmålet: kvar kjem dei eigenleg frå?

Lykketyvene

Hos oss alle finst ei fantasiverd vi helst ikkje slepper andre inn i – men kunsten sprengjer ofte desse rammene, og for den enkelte i krise kan skapande verksemd og kultur vera med på å gje meining,lindring, innsikt. I ei ny bok: ”Lykketyvene – hvordan overkomme depresjon”, kjem forfattarane Arne Repål og Torkil Berge inn på kva kunst betyr, både for utøvar og mottakar.

”Hvor dog livet er deilig - livet, som tiltross for alt, for meg er et Kanaans land fylt av druer og honning, og som jeg aldri skal komme inn i. – Men blott se hvor skjønt det må være…..
Min sti har ført langs en avgrunn, et bunnløst dyp. Jeg har måttet hoppe fra sten til sten. Av og til har jeg søkt bort fra stien, kastet meg inn i livets vrimmel mellom menneskene. Men alltid har jeg måttet tilbake til stien langs stupet. Det er min vei som jeg må følge til jeg styrter i dypet. Livsangsten har fulgt meg siden min tanke vaktes. Min kunst har vært en selvbekjennelse. Den har vært som radiotelegrafistens varselstelegrammer fra det synkende skip. Jeg har likevel følelsen av at livsangsten er en nødvendighet for meg liksom sykdommen. Uten livsangst og sykdom ville jeg ha vært som et skip uten ror. ” (Edvard Munch)


Politisk vilje?

Olav Gunnar Ballo, stortingsrepresentant for SV og medlem av sosialkomiteen, seier til ”På livet laus” at gjennom kultur og kunst får vi auga på heile mennesket, og at båstenkinga når det gjeld helse hindrar oss i eit slikt heilskapssyn. Sjølv ser han kunst som ei drivande kraft, og interessa hans for dette har blant anna ført han til stader i Provence der målaren van Gogh arbeidde. Opptrappingsplanen for psykiatri er på langt nær gjennomført, og Ballo ynskjer at planen skal omfatte tiltak spesielt retta inn på kultur, og på terapiformer som stimulerer det personlege uttrykket og den skapande evna hos kvar enkelt.

Kultursjef i Levanger, Odd Håpnes, er engasjert i Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, som Helse- og sosialdepartementet sette gang i 1997, og der kommuner i alle fylke var med, og målgruppa er særleg folk som deltek lite i kulturlivet, for storforbrukarar av helsetenester er småforbrukarar av kultur. Håpnes seier at det har dreia seg om å engasjere folk i blant anna kor, dans, keramikk, måling og musikk. Nå fem år etter held mange prosjekt fram som del av kommunal drift. Og han vonar at den nye Folkehelsemeldinga som kjem på nyåret skal leggje vekt på psykisk helse og kultur.
Det blir gjort ein stor innsats av enkelte fagfolk når det gjeld ulike former for kunstterapi, blant dei er Åse Minde, som nå arbeider med pasientar ramma av spiseforstyrringar, og som har skrive bøker om sitt felt.

Det skjønne

Psykoterapeuten og forfattaren Noel Cobb skriv i essayet ”Kunsten og sjelen”, som er om Edvard Munchs verk, at han vil ”se skjønnhet i forbindelse med sjelelivets mer ulykkelige områder”. I terapien er det naudsynt å vende seg mot det skjønne.
Biletkunstnaren Loyd Henriksen som også var på konferansen på Blaafarveværket, vil sikkert underskrive på dette – for om vi må gjennom mørke, er det for å finne lyset og det skjønne.Han trur også at forsking på fargar ein dag vil utvide måten vi forstår mennesket på.
Noel Cobb siterer den russiske kunstnaren Andrej Tarkovskij: ”Jeg synes et av de sørgeligste aspektene ved vår tid er den totale ødeleggelsen i menneskets bevissthet av alt som følger med sansen for det skjønne.”


Av Astrid Brekken

På livet laus, NRK P2, 15. og 19. september 2002


 
Søk i NRK Nettradio
Banner Redaksjonen
PÅ LIVET LAUS
Sendetider i P2:
Søndager kl. 8.30
Torsdager kl. 14.30 (R)
KOLOFON
Post: RC41, NRK, 0340 OSLO
På livet løs
Tlf: 23 04 88 64
Faks: 23 04 74 70
10 SISTE PÅ LIVET LAUS
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no