NRK.no - Her & Nå

Av Lorentz Berg og Kjetil Malkenes Hovland

Den israelske ambassaden i Norge markerer 55-årsjubileet for staten Israel med å hedre to norske stortingsveteraner for deres mangeårige støtte.

Gjennom hele etterkrigstiden har både Kristelig Folkeparti og arbeiderbevegelsen jobbet for opprettelsen av Israel. Både Haakon Lie og Kåre Kristiansen mottar derfor heder fra Israel.

- Holder seg til FN

Haakon Lie

Kristiansen mener mange nordmenn i dag har et fordreid syn på konflikten mellom Israel og Palestina. Han synes slett ikke det er vanskelig å ta imot heder fra den israelske ambassaden.

- Israel har helt fra starten av holdt seg til det vedtaket som FN gjorde i 1947 om delingen, sier han.

Men Haakon Lie er ikke bare begeistret over dagens israelske politikk. Han beskriver sitt forhold til dagens styre som så vondt som det kan få blitt.

- Liker ikke Sharon

- Jeg liker like lite Sharon som jeg liker Bush, sier Lie.
- Med Carter ble det skapt en balanse i forhold til Egypt. Etter min oppfatning er nå presset på Israel for første gang så lite militært, at nå er sjansen der.

Kåre Kristiansen er glad for hederen fra den israelske ambassaden, men har vanskelig for å forstå at han er den verdig.

- Såvidt jeg skjønner, så har man altså funnet at den innsatsen jeg har gjort har vært til fordel for Israels fortsatte eksistens. Det vil kanskje ambassadøren kunne si noe mer om, sier Kristiansen beskjedent.

Israel er 55 år

KrF-veteranen og den tidligere olje- og energiministeren mottar heder fra den israelske ambassaden i forbindelse med Israels 55-årsmarkering. Det var den 14. mai 1948 at staten Israel ble proklamert. Dermed ble en nesten to tusenårig drøm virkeliggjort for mange jøder.

Arbeiderpartiveteran Haakon Lies engasjement ble vekket under andre verdenskrig. Før krigen var han nemlig svært lite opptatt av jødenes sak.

- Jeg har bare ett minne om en jøde, sier Lie.
- Han var i Oslo transportarbeiderforening og var en forferdelig kverulant. Ellers kan jeg overhodet ikke huske noen deltagelse av jøder i arbeiderbevegelsen. Så skjedde det i 1942 at jeg fikk beskjed om å reise til Amerika for å prøve å skaffe midler til arbeidet her hjemme, sier Lie.

Fikk hjelp fra jødene

Arbeiderbevegelsen jobbet for å hjelpe familier hvor forsørgeren hadde blitt sendt til Tyskland, eller måtte rømme til Sverige. Før Lie reiste over, fikk han tips om å spørre jødene, for der kunne han få penger.

- Jeg gikk da til jødenes paraplyorganisasjon. De var de første, før jeg var kommet i gang for alvor, som sendte de første 10.000 dollar til Stockholm til støtte for vårt arbeid hjemme. Etter hvert fikk dette samarbeidet veldige resultater.

For etter hvert begynte arbeiderbevegelsen og jødiske organisasjoner et gjensidig samarbeid, både til oppbygging av Norge etter krigen, og til opprettelsen av staten Israel.

- Et merkelig nært forhold

Blant annet ble østeuropeiske jøder hjulpet til Israel via Norge. Lie forteller at de israelske lederne etterhvert møttes i stua hans når de kom på besøk til landet.

- Det ble et så merkelig nært forhold, sier han.
- Når Amir kom her som utenriksminister, var det liksom en selvfølge at hun møtte sentralstyret i denne stua. Det var slik atmosfæren var. Og når Ben Gurion kom her som statsminister, så satt han i den stolen der. Det var liksom helt selvfølgelig. Vi var aktive med hele tiden, og forberedte det som ble Oslo-kanalen.

Lærte om israelske helter

For Kåre Kristiansen sin del var forholdet til Israel positivt fra barndommen av.

- Jeg er vokst opp i et hjem hos en kristen pastor, så jeg lærte jo mer om de israelske helter, kanskje, enn om de norske i min spede barndom. Men da jeg ble aktiv politisk, var det faktisk på grunn av en henvendelse fra Haakon Lie, rundt 1970 en gang, da han startet aksjonen "La Israel leve".
- Så Haakon Lie har på en måte skylden for ditt engasjement i dag?
- Ikke skylden, men æren.