- Unge uten rike foreldre må få råd til å kjøpe sin egen bolig, mener Heikki Holmås (SV). Tjue år etter at prisregulerte borettslag ble fjernet, ønsker han seg en lignende ordning.
Av
Kjetil Malkenes Hovland
Fram til begynnelsen av åttitallet kunne du kjøpe en billig leilighet i et borettslag. Borettslagsleiligheter var prisregulerte slik at folk uten mye penger på bok likevel kunne kjøpe bolig.
Men for nøyaktig 20 år siden forsvant denne ordningen. Og Øyvind Florentz (31) må se langt etter ny leilighet.
- Regnestykket går ikke opp
 |
Heikki Holmås (SV) |
- Regnestykket viser ganske tydelig at det ikke går. Alle pengene mine ville gå til å dekke lånet, og jeg ville ikke ha penger til mat. Da måtte jeg jobbe ekstra for i det hele tatt å overleve, sier han.
Og da snakker vi ikke om en en kakseleilighet, akkurat. På veg fra det ene jobboppdraget til det andre på Sagene i Oslo, forteller Øyvind Florentz om hvor umulig det er for ham å kjøpe seg et eget sted å bo. Nå leier han et rom i brorens leilighet.
- Jeg er 31 år og har bodd sammen med andre lenge nok. Jeg vil heller ha en egen bolig der alt er mitt, sier Florentz.
SV vil regulere boligprisene
Og det var slik det var tidligere. Idéen bak ethvert borettslag var å gi folk en bolig de kunne ha råd til å eie. I 35 år var borettslagene prisregulert. Skulle du selge en Obosleilighet, skjedde det til en fast bestemt, lav pris.
Nå ønsker Heikki Holmås (SV) en lignende ordning for å skaffe bolig til folk som Øyvind Florentz.
- Unge bør få en skjermet del av boligmarkedet, med lavere priser. En slik ordning vil gjøre det lettere for unge å komme seg inn på boligmarkedet. Dette bør ikke gjelde alle boliger, men en del, sier Holmås.
Penger under bordet

Men de lave prisene gjorde etter hvert at det florerte med penger under bordet, og i 1983 ble det derfor slutt på prisregulering av boliger. Prisene har steget i været, og mange har ikke råd til å kjøpe sitt eget.
- Jobber du i et vanlig lavtlønnsyrke, har du ingen mulighet til å kjøpe bolig, hvis du ikke har rike foreldre som kan gi deg penger. Eller vinner i lotto, sier Øyvind Florentz.
Men Peter Gitmark (H) mener markedet må få bestemme.
- Et fritt marked vil føre til at tilbud og etterspørsel regulerer seg selv. Ingen ønsker å selge noe uten å tjene noe ekstra på det. Derfor vil pengene flyte under bordet, sier han.
Men dette kan ifølge Holmås unngås ved at kommunen går inn i alle salg.
- Kommunene bør ha kontrollen
- Da bestemmer man ikke selv hvem som skal kjøpe boligen. Kommunen kjøper av deg og selger boligen videre til førstemann på lista, slik ordningen er i Danmark, sier Holmås.
Han viser til UngCity i Stavanger, et lignende prosjekt.
- Alle folk må ha et sted å bo. Du kan ikke bare si hipp hurra for markedet og la det styre seg sjølv. Klarer vi ikke å bygge billige boliger, så må vi finne andre måter å løse problemene på for unge boligsøkere, sier Holmås.
- Ønsker statlige ordninger
Men Gitmark vil heller bygge opp statlige støtteordninger for dem som ikke har råd til bolig.
- Hvis folk ikke har råd til å etablere seg på markedet, må det heller finnes statlige ordninger, og disse ordningene vil vi nå bygge opp. For markedet, det må få styre seg selv. Vi kan ikke følge etter sosialistene som vil at alt skal reguleres, sier Gitmark.