Økende kritikk av Sharon

Av utenriksmedarbeider Gunnar Hybertsen.

Israelske ungdommer gråter på åstedet hvor en selvmordsbomber drepte to tenåringer i Karnei Shomron. (Foto: AP/Eitan Hess-Ashkenazi)

Shira Hazan var en hårsbredd fra døden:

To av vennene hennes - ei fjorten år gammel jente og en seksten år gammel gutt - mistet livet i eksplosjonen i bosettingen Karnei Shomron lørdag kveld.

Ungdommene hadde gått til kjøpesenteret for å spise pizza, da en atten år gammel palestiner sprengte seg selv i lufta med en spikerbombe.

Shira overlevde - etter at legene hadde fjernet en spiker fra hjertet til den fjorten år gamle jenta.

For første gang hadde en selvmordsaksjonist sprengt en bombe inne i en av de jødiske bosettingene som ligger som festninger på høydedragene på den okkuperte Vestbredden.

Gjengjeldelsesangrep

Den israelske regjeringen iverksatte de sedvanlige gjengjeldelsesangrepene mot palestinske mål.

Om lag 15.000 fredsdemonstranter stilte opp i Tel Aviv lørdag 16. februar. (Foto: AP/Eitan Hess-Ashkenazi)

Men stadig flere israelere stiller nå spørsmålstegn ved om militær gjengjeldelse er vien å gå:

Samtidig som pizzeriaen i Karnei Shamron ble forvandlet til et slaktehus lørdag kveld var omkring 15.000 fredsdemonstranter samlet i Tel Aviv - den største fredsdemonstrasjonen i Israel siden det palestinske opprøret startet for seksten måneder siden.

Ett år etter at Ariel Sharon ble valgt til statsminister er folkemeningen i ferd med å snu. Det sier Akiva Eldar, kommentator i den liberale avisen Ha'aretz:

- Stadig flere innser at Sharon ikke kan levere det han lovet - fred og sikkerhet. Problemet er at det ikke eksisterer noe alternativ: Utenriksminister Shimon Peres er 78 år. Alternativet til Sharon er tidligere statsminister Benjamin Nethanyahu - som mange ser på som verre enn Sharon, sier Eldar.

Ny fredsplan

Imens prøver Shimon Peres å samle støtte til en ny fredsplan. I helgen møtte han Abu Ala, presidenten i palestinernes lovgivende forsamling, for å drøfte planen.

Under Osloprosessen var opprettelsen av en palestinsk stat det endelige målet for forhandlingene. Peres snur dette på hodet:

Han vil at palestinerne skal få en stat umiddelbart på det territoriet de kontrollerer i dag: Det vil si 42 prosent av Vestbredden og 80 prosent av Gazastripen. Deretter skal partene forhandle frem en endelig fredsavtale.

- Vanskelig å forklare

En fersk meningsmåling viser at 49 prosent av israelerene støtter planen - 43 prosent er imot. Ariel Sharon er imot. Hvordan er det mulig at utenriksministeren kan fremme en fredsplan som statsministeren går imot?

- Det er mye i dette landet som er vanskelig nok å forklare på hebraisk - og langt verre er det å forklare det for et norsk publikum, sier Akiva Eldar.

I samlingsregjeringen sitter for eksempel fredsprisvinneren Shimon Peres ved samme bord som den svært høyreorienterte turistministeren, en mann som går inn for å deportere samtlige palestinere til Jordan! Dette er i ferd med å undergrave tiltroen til hele det politiske systemet i Israel, mener han.

Skeptiske palestinere

Palestinerne er skeptiske til fredsplanen til Peres:

De krever at en palestinsk stat skal omfatte alt eller det aller meste av Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Skal de gå med på å opprette en stat nå må de ha krystallklare garantier for at det er dette som er målet. Og det kan man godt forstå, mener Akiva Eldar:

- Palestinerne må vite at det er lys i enden av denne tunnelen før de legger ned våpnene. De har ingen grunn til å stole på Israel - like lite som israelerne kan stole på palestinernes fredsvilje, sier han.

- Statminister Sharon har lyktes i å demonisere Arafat - istedenfor å rette oppmerksomheten mot de reelle problemene: Okkupasjon, bosettinger og så videre. Og sålenge palestinere sprenger seg selv i lufta i kjøpesentrene er det vanskelig for slike som meg å påvirke opinionen i en annen retning, sier Eldar.

Men noe er i ferd med å skje i Israel.

- Folk er i ferd med å våkne opp, skriver kommentatoren Nahum Barnea i avisen Yediot Aharonot.

- De ser at Sharon ikke har noen plan:

Han lever fra dag til dag, fra terrorangrep til terrorangrep, fra gjengeldelse til gjengjeldelse. Sharon bør ikke bli forbauset om de som til nå har fulgt ham i blinde begynner å åpne øynene.

(NRK)