Hvilket nordlandsopprør?

Jens Stoltenberg hadde på forhånd gjort det klart at han ikke ville møte Nordlandsopprøret. Han hevdet også at det ikke er snakk om et opprør, men et opprop.

- Jeg er usikker på i hvilken grad det speiler folkemeningen her i Nordland, sa han i morges.

Nordlandsopprørets demonstrasjon utenfor rådhuset ble da heller ikke den store styrkedemonstrasjonen. Bare et hundretall mennesker hadde møtt fram med faner og slagord.

Nordlandsopprøret ble stiftet i Bodø i mai, og er en distriktspolitisk mobilisering som støttes av blant annet det lokale LO, 11 ordførere, sju partier og en rekke forbund og primærnæringsorganisasjoner.

Bortsett fra et par håndtrykk da Stoltenberg forlot rådhuset, var eneste kontakt mellom opprørerne og regjeringen overleveringen av drøyt 5.000 underskrifter mot distriktspolitikken.

- Vi roper ikke nei til Ap, men et varsku til regjering og storting om distriktspolitikken. Det er underlig at regjeringspartiet, som sikkert har landets beste partiapparat, ikke klarer å oppfange signalene fra grasrota, sa opprørernes kulturelle frontfigur, trubadur Jack Berntsen, til NTB.

Signalene har vært mange i Nordland den siste tiden, alt fra Rødøys Ap-gruppe som ikke vil ta imot statsråder på stemmesanking, til den ene partiveteraner som ikke kjenner igjen partiet sitt og tillitsmenn som nekter å drive valgkamp.

Til og med redaktør Iver Hammeren i Bodøs borgerlige avis Nordlandsposten satte foten ned og ville ikke bli med på celeber mottakelse med statsministeren om kvelden.

- Jeg krever mer enn kanapeer og drikke i høye stettglass fra Stoltenberg, sier redaktør Hammeren som begrunnelse for sitt fravær.