Dette ser heller ikke ut til å bli endret i forslaget til ny veterinærlov. Dermed står dyrlegetjenesten, særlig på bygdene, i fare.
6 ukers vakt
- Dette kan jeg ikke holde på med stort lengre, for dette tar på både fysisk og psykisk. Det sier distriktsveterinær Paul Stamberg i Kristiansand.
Han har vært på kontinuerlig vakt i snart seks uker, og han har fått utallige telefoner fra bekymrede dyreeiere på kvelds og nattetid.
Årsaken er at de privatpraktiserende veterinærene i Kristiansand ikke vil jobbe for 15 kroner i godtgjørelse lengre. Helt siden april har de sagt nei til klinisk vakttjeneste. Og det betyr at dyreeierne står uten vakttjeneste når dyra blir syke utenfor kontortid. Som distriktsveterinær har Paul Stamberg verken utstyr eller medisiner å hjelpe seg med, men likevel har han rykket ut.
Frykter nytt lovforsalg
Også andre steder i landet har veterinærer sagt nei til å påta seg klinisk vakttjeneste, og nå frykter den norske veterinærforening at forslaget til ny lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell skal gjøre forholdene enda verre.
- Flere og flere trekker seg nå ut av de vaktordningene som vi har. Dette her er vanskelig, og det kommer til å bli mye vanskeligere med det nye lovforslaget. Det sier Halvor Hektoen, president i Den norske veterinærforening.
Veterinærmangel
I over femti år har det stått svart på hvitt i veterinærloven at staten har et ansvar for veterinærdekningen i Norge. I det nye lovforslaget tar staten ikke på seg dette ansvaret, hevder Halvor Hektoen. Han tror at dette kan føre til at mange distrikt i fremtiden kan bli stående uten veterinærtjeneste.
Bøndene er bekymret
- Vi opplever at det blir færre og færre veterinærer og det tar lengre tid å få tak i de. Det sier Per Harald Agerup, næringspolitisksjef i Norges bondelag. Han er overrasket over at myndighetene nå ikke vil satse mer på veterinærdekningen, spesielt nå når det er slik fokus på ren mat og trygt husdyrhold.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
