SIS slo alarm
I slutten av april regnet det radioaktivt regn over deler av Norden. Først gikk alarmen i Sverige, men det skulle vise seg at det var Oppland og Midt-Norge som hadde fått de største dosene. Men det var bare i Oslo man målte radioaktivteten i lufta, og selv der, hos Statens Institutt for Strålehygiene (SIS) ble det slått alarm.
 |
| Sarkofagen over reaktor fire ved Tsjernobyl-kraftverket som eksploderte 26. april 1986, står fortsatt som et dystert monument over verdens til nå verste sivile atomkatastrofe. (NTB-foto: Aleksander Nordahl) |
29. april viste analyser av luftprøver at noe var i gjære også i Norge, og natt til 30. april viste prøver et betydelig nedfall særlig av radioaktivt jod. Forskerene drøftet om de skulle anbefale å holde barna hjemme fra barnehagen fordi det radioaktive jodet kunne pustes inn.
30. april ble prosjektgruppen Kiev organisert. De bestemte at det skulle holdes vakt 24 timer i døgnet og at det skulle tas prøver av snø og regn fra hele landet. Natt til 3. mai kl. 01.00 kom en anbefaling om å holde kyr innendørs, og at melk fra kyr på beite måtte måles.
Eksplosiv bagatell
Det Statens Institutt for Strålehygiene og helsemyndighetene mente var en bagatell fikk større følger. Selv i Oslo der det nesten ikke kom nedfall ble det de første dagene vurdert tiltak. Hadde de for eksempel målt i Trondheim eller Levanger ville trolig befolkningen blitt bett om å holde seg inne de første dagene. At nedfallet skulle føre til at avlinger måtte kastes, saue- og reinslakt måtte kasseres og man måtte til med spesielle foringstiltak for sau helt inn i neste årtusen kunne ingen ane. Folk var redde.
Dårlig helsearbeid
 |
| Store mengder sau og rein måtte slaktes sommeren og høsten 1986, uten at kjøttet kunne spises. Senere kom man i gang med nedforingstiltak for å unngå massiv nedslakting. (NTB-arkiv). |
Tsjernobyl-ulykken var et kroneksempel på dårlig helsearbeid, der Helsedirektoratet bagatelliserte omfanget. Men de ble presset fra skanse til skanse av media, samt en statsinstitusjon i Trondheim som ikke ville være lydig å holde tilbake fakta...
Ingvar Lindahl ved Norges Geologiske Undersøkelser i Trondheim som var en av dem som oppdaget hvor alvorlig nedfallet fra Tsjernobyl var i deler av landet. Vår reporter Tron Soot-Ryen har arbeidet med Tsjernobylulykken i 1986, og har snakket med Lindahl.
Betydelig stråling
Lindahl forteller at da de stakk måleinstrumenter ut vinduet fant de ut at det hadde kommet en betydelig økning i den radioaktive strålingen. De hørte på nyhetene at de skulle ta det helt rolig, men de fant ut at det var kommet intill 5-10 ganger mer enn normalt over store områder. Resultatet vakte enorm oppsikt, men myndighetene prøvde å bagatellisere det. Men etter hvert ble det etablert et samarbeid og gjorde felles undersøkelser.
Regnet førte de radioaktive partiklene ned på bakken, og Lindahl og hans kollegaer foretok målinger på mye forskjellig. Lindahl husker en syklist som hadde vært ute å syklet samme dag, og målinger viste høy stråling i klærne.
"Det var en lærepenge for Norge", sier Lindahl.
Hør Ingvar Lindahl ved Norges Geologiske Undersøkelser i Trondheim i samtale med vår reporter Tron Soot-Ryen ved å klikke på linken i medieboksen over.
Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.
Norgesglasset NRK P1 05.08.2003
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
