Av:
Jan-Erik Indrestrand
Etter mange år med strid og uenighet blir det på fotballtinget bestemt at spillerne endelig skal få lov til å tjene rene penger på fotballspillingen sin. Man kan si at fotballspillerne blir anerkjent som en egen yrkesgruppe. Det er innført non-amatørfotball i Norge.
Idealet var at fotballspillet skulle vere fritt for pengemas. Dette var holdningen til fotballforbundet utover på hele 70-talet, men det blir stadig brutt små barrierer: I 1971 ble det tillatt med draktreklame på ryggen, ti år etterpå ble det tillatt med reklame over hele fotballspilleren og - i 1984 blir det lov å betale lønn i rene penger til fotballspilleren.
 |
| Lagbilde av norgesmesterene fra Lillestrøm i 1981. Erik Soler i midten foran. (Foto: Jan Greve/Scanpix) |
Tvang seg frem
Erik Francisco Solèr er i dag en velkjent fotballagent som tjener store penger på å handle med godt betalte menn, som får enda mer betalt etter at de har komme til en ny klubb. I 1984 hadde han i praksis vært profesjonell fotballspiller i flere år, men økonomien fulgte ikke med på lasset på samme måte som i dag.
- Jeg hadde flere personlige sponsoravtaler, blant annet tror jeg at jeg og Arne Erlandsen (nåværende trener i Lillestrøm, red anm) må ha norgesrekord i kyllingspising. Vi hadde en avtale med et gatekjøkken på Lillestrøm og spiste en halv kylling 365 dager i året, det var ensidig kost, men sunt og fremfor alt gratis, ler Solèr.
-Satsingen på fotball ble stadig mer seriøs og det tok mye mer tid, forteller han. Innføringen av non-amatørfotball tvang seg frem og var med på å gi det løftet som norsk fotball siden har opplevd.
Lure kronetriks
En av grunnene til at 1984 er et tidsskille i norsk fotball var at det eksisterte et nokså uoversiktlig avlønningssystem som man ville til livs.
 |
| Fotballagent Erik Soler kommenterer for TV3. Her med øretelefoner og mikrofon. (Foto: Gorm Kallestad/SCANPIX) |
-Halve Oslo ble røylagt da en masse papirer ble satt fyr på i tønnene utenfor klubbhuset til Vålerenga. Erik Solèr ler litt og sier at det er litt moro å tenke tilbake på at det bebudede bokettersynet hos klubben trolig tok knekken på en del avtaler signert på servietter fra diverse vegkroer. Man var altså ikke så nøye med det formelle, og - det fantes nok avtaler som var på kanten av det man strengt tatt hadde lov til på den tiden.
Ellers var det vanlig at spillerne fikk hjelp med saker og ting på hjemmebane, samt gode tilbud på forbruksvarer. Hovedhonnoreringen av spillerne kom via de skattefrie gavekortene. - Man måtte handle varer for kortene. Vi fikk også slike gavekort som bonus på landslaget. En mer populær variant, var at vi vekslet inn disse kortene i rene penger, noen som ikke var så lovlig. Dette, sammen med at spillerne ble avkrevd mer tid til fotballspillet - og dermed ikke kunne jobbe like mye som før, var med på å drive gjennom saken.
Men - bare 40 prosent av årslønnen kunne kome frå fotballen. De best betalte tjente opp mot 150.000 kroner i året, mens gjennomsnittet var på drøyt 50.000.
Sponsingen drev han ut
Erik Francisco Solèr har spansk far og med sitt mørke krøllede hår og godt trente kropp ble han kåret til landets mest sexy mann. Han var et så hett sponsorobjekt at det gjorde ham til fotballproff. Lillestrøm ble så lei av alle de personlige avtalene han etter hvert fikk, at de smidde mens jernet var varmt og fikk ham solgt til tyske Hamburger SV. Handelen ga svimlende 575.000 kroner i klubbkassa.
- Vi blei nok egentlig ikke bedre fotballspillere etter at vi fikk betalt på en skikkelig måte. Men - det var nok et gjennombrudd for fotballen på den måten at det var lov å prioritere fotballen for unge gutter. Det var lov å satse på fotball. Det var definitivt et tidsskifte og definitivt en nødvendighet for norsk fotballs videre utvikling.
Hør innslaget som gikk i P1 ved å klikke på mediaboksen oppe på denne nettsiden.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
