Bright Eyes - LIFTED or The Story is in the Soil, Keep Your Ear to the Ground (Saddle Creek)

Denne plata er fantastisk. Trolig den beste skiva jeg har hørt i år, faktisk! Conor Oberst (som i praksis er Bright Eyes) har med denne plata sørget for at jeg har investert i resten av back-katalogen hans - og herregud! - han er på rekordtid blitt en av mine absolutt største favoritter. Han skriver fantastiske låter, forteller vanvittige historier og synger med en nydelig skjør stemme. Deilig variasjon i produskjonen og låtmaterialet også, fra køntri til rock, framført på pubben i ene øyeblikket, gjennom en bilradio i neste, og til slutt tilbake i studio. Bright Eyes kommer visst på Europa-turné i høst. Det blir fint. Håper han tar med seg 14-manns-orkesteret han reiser rundt med i USA. Sjekk også det mer rocka Desaparecidos-prosjektet hans.

Nina Nastasia - Nina Nastasia's The Blackened Air (Touch and Go)

En Steve Albini-produsert perle, som kom i våres. Nina Nastasia spiller lavmælt køntri, og jeg liker å se for meg at hun har sittet oppe midt på natta i en mørk låve langt ute på landet når hun har spilt inn denne skiva. Med masse rødvin og stearinlys nært tilgjengelig. Og et glimrende band som dukker opp når hun trenger det og ikke vil være alene med kassegitaren lenger. Vakkert er det i alle fall. Like stille og vakkert som Low, bare mye lenger ute på det amerikanske bondelandet.

The Jr Ewing - Ride Paranoia (Primitive / Gold Standards Laboratories)

Har vært så heldig og fått en forhåndskopi av denne fantastiske skiva. Energisk hardcore med fantastiske melodier fra et band som bare MÅ bli store. Jeg så dem live både på Quart og So What i sommer, og So What-konserten var så bra at jeg bare stod og måpte etter konserten. Kjøp plata når den kommer, kom deg på konsert med dem så fort du bare kan, og ri paranoiaen sammen med Norges tøffeste band akkurat nå.

The Cinematic Orchestra - Everyday (Ninja Tune)

Denne skiva blir jeg bare ikke lei. Den har gått mye i sommer, og den finner fortsatt jevnlig veien til cd-spilleren. Jason Swinscoe viser verden hvordan ekte Ninjaer lager sløy gangster-jazz. Det er lenge siden ti minutter lange eposer låt så bra.

Pixies - The purple tapes (Cooking vinyl)

Pixies er best! Selv om denne demo-samlingen nok er det dårligste som er gitt ut med Pixies, er den et must for alle som kaller seg Pixies-fan. Og den ER kul å høre på. Jeg har i alle fall kost meg masse med den i sommer.

Av Aage Wolff, MusikkMisjonen, NRK Petre