.

1. Queens Of The Stone Age-Songs For The Deaf (Interscope/Universal) | www.quotsa.com

Noen band er geniale. Queens Of The Stone Age er det. Og noe til. Noe udefinerbart noe. Som enhver med respekt for amerikansk rock siden Wicked Lester ble til Kiss på begynnelsen av 70-tallet vil føle. "Songs For The Deaf" er alt fra fm-rock til hard-rock. Det er pop til metal. Det er alt på en gang. Og det er så bra at det gjør litt vondt. En av årets "fem-må-ha-uansett-om-en-er-blakk" plater. Så bra at man kan ofre en middag og en øl på puben for den.

2. Bright Eyes-Lifted (Wichita/Tuba) | Bright Eyes, Saddle-Creek Records

Ingenting er som å finne en ny artist som forfører. Og Bright Eyes forfører. Med fabelaktig pop og visdomsfyllte tekster fremstår vokalist Conor Oberst som den nye Robert Smith. Men der The Cure ble for trist for sitt eget beste er Bright Eyes pur pop-glede. En av de få platene i år som kommer fra intet og blir din venn. Helt og holdent en fantastisk plate. Bortsett fra åpnings-sporet som er tøv i syv minutter.

3. Satyricon-Volcano (EMI) | www.satyricon.no

Rått, brutalt, men mest heavy. Den perfekte crossover mellom black metal og rock. Sånn er det bare.

4. Mudhoney-Since We've Become Translucent (SubPop/Tuba) | Mudhoney, Reprise Records

Ha-ha. Visste jeg det ikke. Var det ett band som kunne komme tilbake etter at media (og alle musikerne selv) ødela Seattle-scenen, så var det Mudhoney. Det mest ekte og kaotiske av alle grunge-bandene. Og i etterkant ved siden av Nirvana det aller beste. For der Soundgarden ble håpløst søppel og Pearl Jam veltet seg i tarvelig selvmedlidenhet pønsket Mudhoney på noe stort. Ikke siden "Touch Me I'm Sick" (kanskje den aller beste grunge-singelen ever..) har Mudhoney hørtes så tøffe ut som nå. Det tok over ti år. Men det var vel verdt ventetiden.

5. Sleater-Kinney-One Beat (Kill Rock Stars/Tuba) | KillRockStars, en bra Sleater-Kinney-side

Damene som får alle fra Le Tigre til L7 til å løpe utgrått hjem med sminken rennende. Med friske politiske tekster, uvanlig vokal, og stødig komp er Sleater-Kinney verdens tøffeste damer. Og et av verdens ypperste band. Kanskje ikke riot-grrrls. Men forbanna mye girl-power.

Av Totto Mjelde, MusikkMisjonen og Pyro.