Rettssaken mot Saddam Hussein og sju andre fremtredende medlemmer av Iraks Baath-parti er utsatt til 28. november.
Av Av
Wenche Thorunn Nilsen
Iraks styrtede president Saddam Hussein og de sju andre tiltalte erklærte seg ikke skyldig i tiltalen på drap på 140 menn i 1982, i retten i Bagdad onsdag.
Drapene skjedde kort tid etter at Saddam Hussein ble utsatt for et attentatforsøk under et besøk i landsbyen Dujail i 1982.
Det var en trassig Saddam som erklærte seg ikke skyldig da han ble konfrontert med tiltalen.
– Jeg sa det jeg sa. Jeg er ikke skyldig, jeg er uskyldig, svarte han da dommeren gjentok spørsmålet om skyld.
Like etterpå ble saken utsatt. Årsaken var at forsvarerne krevde mer tid til forberedelsene.
Nektet må oppgi navnet
 |
| Saddam Hussein nektet å godta retten da han møtte dommerne i dag. Nå er saken utsatt(Foto: AP/Pool/Scanpix) |
Da rettssaken startet, nektet Saddam å oppgi navnet sitt.
– Hva vil du, og hva ønsker denne rettssalen, spurte han dommeren da han ble bedt om å identifisere seg.
Senere gjorde han det klart at han ikke anerkjenner spesialdomstolen i Bagdad.
– Jeg vil ikke svare i denne såkalte domstolen, sa den 68 år gamle ekspresidenten som satt med makten i Irak i 24 år.
– Okkupasjonen er ulovlig, påpekte Saddam som påberopte seg de konstitusjonelle rettighetene til en irakisk president.
I rettssalen ble han plassert i en gitterbås sammen med sine sju medtiltalte. Alle de sju nektet seg også skyldige da rettssaken åpnet.
Medtiltalte
 |
| Det var strenge sikkerhetstiltak i retten (Scanpix/Reuters) |
En av de sju demonstrerte sin motvilje mot den kurdiske hoveddommeren da han forlangte å få tilbake sitt hodeplagg før han ville svare på spørsmål om navn og tittel.
Iraks tidligere president stilte i retten med grått skjegg, i mørk dress og åpen skjorte, og han hadde en gammel Koran i hånden da han ble geleidet inn. De sju andre tiltalte var kledd i tradisjonelle lange kjortler, og noen av dem bar også det arabiske hodeplagget «keffiya».
To av Saddams nære medarbeider, Barzan Ibrahim Al-Tikriti og Taha Yassin Ramadan, møter i retten sammen med sin tidligere sjef. Barzan er en yngre halvbror av den styrtede diktatoren.
Barzan er blitt beskrevet som et viktig medlem av Saddams «Dirty Dozen», den indre kretsen i maktapparatet i Bagdad. Han var leder for etterretningstjenesten og ansvarlig for en lang rekke tilfeller av drap og tortur.
Ramadan hadde flere ministerposter med ansvar for etterretningen, og blant annet var han industriminister.
– Jeg vet ikke noe om industri, men jeg vet at folk som ikke arbeider hardt, kommer til å bli henrettet, uttalte han.
Benket for TV
 |
| Pårørende av de som ble henrettet under Saddam, ser de første tv-bildene fra rettssaken (Scanpix/Reuters) |
Få irakere tror Saddam Hussein vil få en rettferdig rettssak, men folk flest vil likevel sitte benket foran TV-skjermene for å følge saken, som åpnet under ekstreme sikkerhetstiltak onsdag formiddag.
Det var på forhånd ventet at åpningsmøtet bare ville vare i noen timer og at saken kunne bli utsatt, fordi forsvarerne har bedt om mer tid til å forberede seg.
Da tilhørerne strømmet til rettslokalet i Bagdad, ble det avfyrt bombekastergranater mot den såkalte grønne sonen, der rettslokalet ligger. Blant de frammøtte var flere kjente irakere, blant dem visestatsminister Ahmad Chalabi.
Men rettssaken har mest verdi som en TV-forestilling, mener politimannen Kadim Jafer i Bagdad.
– Rettssaken kommer ikke til å løse problemene våre, selv om Saddam skulle få en rettferdig dom. Det som betyr noe for vanlige irakere, er sikkerhet, arbeid, vannforsyninger og gjenoppbygging, sier han.
Det er for å hindre en endeløs rettssak påtalemakten har bestemt at Saddam i første omgang bare skal tiltales for en massakre av 140 sjiamuslimer i landsbyen Dujail i 1982.
Men senere kan han også bli tiltalt for invasjonen i Kuwait, politisk undertrykkelse, etnisk rensing i sumpområdene i Sør-Irak, folkemord mot kurdere foruten en rekke politiske drap.
– Århundrets rettssak
Aviser i Bagdad kaller prosessen mot Saddam for «århundrets rettssak». Først onsdag opplyste amerikanske tjenestemenn at kurderen Rizgar Mohammed Amin skulle være hoveddommer i saken.
Mange kurdere og sjiamuslimer er tilfreds med at eksdiktatoren endelig må svare for sine handlinger, mens mange sunnimuslimer helst vil ha Saddam tilbake i presidentpalasset i stedet for å se ham i retten.
(NTB-Reuters)
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
