Av
Kjartan Rørslett og
Kjetil Berg
Olav Riste er professor i historie og forskningssjef ved Institutt for forsvarsstudier fram til april, da 69-åringen går av med pensjon. Han følger spent med på utviklingen i Irak i disse dager.
Riste har studert det som er av kriger, og på spørsmål om hva han synes om angrepet på Irak, svarer han:
 |
| Olav Riste følger spent med på Irak-krigen. (Foto: Kjetil Berg/NRK) |
- Spørsmålet var om det var noe alternativ til krig. Resolusjon 1441 var enstemmig, og i den lå det innbakt at Irak måtte forvente "alvorlige konsekvenser" om de ikke oppfylte FN-kravene.
Burde ha skjønt
- Med "alvorlige konsekvenser" mente USA "krig", men problemet for de andre landene, spesielt Frankrike, var at disse ikke på noe tidspunkt hadde noe alternativ til en krigersk konflikt, om Irak ikke rettet seg etter 1441. Når Sikkerhetsrådet traff en slik resolusjon, måtte man se i øynene at det kunne bli en krig, påpeker Riste.
Han ser ikke en forlengelse av våpeninspeksjonene som et alternativ til krigen.
- Irak er et stort land, og selv med enda flere inspektører kunne man trolig ikke ha løst problemet. Det ligger i resolusjonen at Irak selv skulle la seg avvæpne. Inspeksjonene i seg selv var bare ment å være stikkprøver på om de virkelig gjorde dette, sier Riste.
Alternativer
Som alternativer tenker han seg at man kunne ha utvidet sanksjonene: Flyforbudssonene kunne ha blitt utvidet til å gjelde hele landet, man kunne ha økt antallet våpeninspektører, og man kunne ha plassert FN-soldater ved anleggene der inspektørene hadde vært for å hindre at irakerne brukte disse igjen etterpå.
 |
| Våpeninspektører i Irak. |
- Men ingen av disse alternativene ble lagt fram av de landene som tydeligvis hele tiden var imot en væpnet konflikt. Man kan spørre seg hva franske myndigheter egentlig tenkte.
- Hva tror du de tenkte?
- Man kan vel tenke seg at de trodde at den siste resolusjonen bare var den siste av en lang serie med resolusjoner som ikke førte noe sted, og som jo har gitt FN ryktet som en resolusjonskvern, svarer Riste.
Pest og kolera
 |
| Saddam Hussein |
På spørsmål om det var rett å gå til krig, svarer Riste at det var et valg mellom pest og kolera:
- Om man ikke gikk til krig ville man snart måtte bygge ned det militære presset og dermed implisitt akseptere at FN var maktesløs i situasjonen. Og vi vet fra før at et sanksjonsregime som man har hatt mot Irak før eller senere vil forvitre. Trolig ville sanksjonene bli lettet, og Saddam ville få frie hender til å fortsette som før, sier han.
Må ikke fordømme USA
 |
| Kjell Magne Bondevik og George W. Bush |
Olav Riste mener det nå er viktig at norske myndigheter ikke fordømmer USA, men satser på å holde kontakt:
- Om man bare fordømmer USA, kommer man ingen vei. Da vil USA handle alene. Man kan selvsagt gi uttrykk for hva man mener, men samtidig må man bygge en bro.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
