Regningen skal dekke ventede utgifter de neste seks månedene til selve konflikten, stabiliseringen av landet etter krigshandlingene og en organisert tilbaketrekking av militære styrker.
Men regningen kan bli enda høyere. Amerikanske våpensmier går for fullt for å erstatte brukt ammunisjon og ødelagt materiell for å bringe beholdningen opp til førkrigsnivå.
Det er ikke tatt høyde for utgifter som løper inn i neste budsjettår, som begynner 1. oktober.
Pentagon må ha 465 milliarder kroner til selve krigføringen, mens departementet for innenrikssikkerhet (i USA) trenger 30 milliarder kroner til sikkerhetstiltak mot mulige terroraksjoner.
I tillegg får land i Midtøsten-regionen som blir skadelidende i forbindelse med krigen 60 milliarder kroner. Det gjelder i første rekke Israel, Egypt, Jordan, Pakistan og Tyrkia, som alle er nære allierte til USA.
Rumsfeld nedstemt
Forsvarsminister Donald Rumsfeld hadde opprinnelig ønsket seg over 738 milliarder kroner til første fase av krigen og gjenoppbyggingen av Irak, men ble nedstemt.
Budsjettkontoret i Det hvite hus fant det fornuftigst å kutte. Ingen vet hvor lenge krigen vil vare, og Bush forbereder sine landsmenn på at det kan ta tid å få fjernet Saddam Hussein og deretter stabilisere landet. Men Rumsfeld står fast på at det er spørsmål om uker, ikke måneder.
Når krigsregningen nå er kommet på bordet har Bush åpnet en ny front i tillegg til den militære fronten i Irak.
Kongressen er bekymret over utgiftene, og er i tvil om hvordan det skal kunne balanseres mot de store skattelettene som alt er vedtatt. Det er dermed duket for harde nappetak på Capitol Hill.
Krigsregningen kommer også til å øke budsjettunderskuddet for inneværende år, og en talsmann for Det hvite hus sier til The New York Times at årets underskudd trolig vil ligge rundt 2950 milliarder kroner.
Den lovede skatteletten over de neste ti årene er på 5300 milliarder kroner.
Pengene kommer
Allerede før møtet mellom president Bush og lederne i Kongressen var det klart at Det hvite hus får dekket regningen. Ingen representant i Kongressen vil gå mot å gi soldatene den økonomiske støtten de trenger.
Lederen i Representantenes hus, J. Dennis Hastert, sa etter møtet at han håper å ha de formelle vedtakene klare innen påskeferien.
- Jeg venter at både demokrater og republikanere stiller opp og gir soldatene økonomisk ryggdekning for å fullføre jobben de er satt til, sa Hastert.
Det hvite hus har i mange måneder nektet å legge frem oversikter over kostnadene ved en krig mot Irak, noe som har forarget demokratene og enkelte liberale republikanere. De understreker at Bush med vilje har ventet med å legge frem tallene til Kongressen hadde klart årets budsjett med innarbeidede skattelettelser, noe som skjedde for en uke siden.
Kritiske demokrater
Bush-administrasjonen forsvarer seg med at det var nødvendig å vente så lenge for å se hvordan krigen utviklet seg.
- Hvis Saddam var blitt uskadeliggjort av de første bombene torsdag, kunne krigen fått et annet forløp. Nå som utgiftene kommer, må vi finne dekning for dem, sier demokratenes talsmann i Senatets budsjettkomite, Kent Conrad.
Og han får støtte fra sin partifelle i Representantenes hus, David Obey:
- Men vi vil vite nøyaktig hva pengene går til. Med all respekt for Donald Rumsfeld - han har ikke makt over Kongressens pengepung.
Senator Robert Byrd er enig.
- Jeg vil fullt ut støtte bevilgningene til støtte for våre soldater, men jeg skriver ikke under på noen blankofullmakt til Pentagon, sier senatoren, som er en ivrig motstander av krigen i Irak.
(NRK-NTB)
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
