Maupassant, Guy de

Maupassant avbrøt jusstudiene og meldte seg som frivillig i den franko-prøyssiske krig som menig. Etter farens inngripen ble han overført til stabstjenesten. Da han kom tilbake til studiene i Paris, ble han knyttet til en litterær sirkel med blant andre Flaubert, som ble hans mentor. Fra Flaubert lærte Maupassant nøyaktige observasjoner, balanse og presis stil. Han møtte også Zola, Turgenev og Henry James.

Forfatterskapet

Maupassant debuterte med Des Vers i 1880, og i løpet av de neste ti årene skrev han omtrent 300 noveller, seks romaner, tre reisebøker og en diktsamling. Hans arbeid er gjennomgående realistisk, med karakterer som blir drevet av begjær, grådighet og ambisjoner. Høyere følelser er enten fullstendig fraværende eller dømt til nederlag. Historiene hans hadde en objektiv tone, kontrollert stil og ble gjerne oppbygd rundt enkle hverdagslige episoder som avslørte skjulte sider ved folk.

Helt siden 20-årsalderen hadde Maupassant lidd av syfilis, og sykdommen førte etterhvert til mentale forstyrrelser, som igjen ble reflektert i en del av hans marerittaktige historier. I 1892 forsøkte Maupassant å ta livet av seg ved å skjære over halsen sin. Han ble sendt til et høyt ansett asyl hvor han døde året etter.

Verk av Maupassant

1879:
Histoire du vieux temps, comédie en un acte et en vers
1880:
Boule de suif, dans Les Soirées de Médan
Des Vers
1881:
La Maison Tellier
1882:
Mademoiselle Fifi
1883:
Mademoiselle Fifi. Nouveaux Contes
Une vie (L'Humble Vérité)
Contes de la Bécasse
Préface à Celles qui osent
Préface à Fille de fille
1884:
Clair de lune
Au Soleil
Les Sœurs Rondoli
Miss Harriet
Préface de L'Amour à trois
1885:
Bel-Ami
Yvette, Havard, 291 p.
Contes du jour et de la nuit, Marpon et Flammarion, 354 p.
Préface à la rééd. de l'Histoire de Manon Lescaut et du chevalier Des Grieux de l'abbé Prévost, Launette, XXII-207 p.
1886:
Toine, Marpon et Flammarion, 308 p.
La Petite Roque, Havard, 324 p.
Monsieur Parent, Ollendorff, 320 p.
1887:
Mont-Oriol, Havard, 367 p.
Le Horla, Ollendorff, 354 p.
1888:
Pierre et Jean, Ollendorff, XXXV-277 p.
Le Rosier de Madame Husson, Quantin, 312 p.
Sur l'eau, Marpon et Flammarion, 246 p.
L'Héritage, Flammarion, 252 p.
1889:
La Main gauche, Ollendorff, 315 p.
Fort comme la mort, Ollendorff, 353 p.
1890:
La Vie errante, Ollendorff, 233 p.
Notre Cœur, Ollendorff, 300 p.
L'Inutile Beauté, Havard, 388 p.
1891:
La Maison Tellier, nouv. éd. augm, Ollendorff, 314 p. (contient un conte inédit).
Musotte, pièce en trois actes, écrite en collab. avec Jacques Normand, Ollendorff, 295 p.
1893:
La Paix du ménage, comédie en deux actes, en prose, Ollendorff, 219 p.
1899:
Le Père Milon. Contes inédits, Ollendorff, VIII-292 p.
1900:
Le Colporteur, Ollendorff, 346 p.
1900-1904:
Œuvres complètes illustrées, Ollendorff, 29 vol.

Norske oversettelser:

Forgjeves skjønnhet og andre noveller (1978), utvalg og oversettelse ved Carl Hambro.
Bel-ami (1919), illustrationer av Ferdinand Bac; eneberettiget norsk oversættelse av Jappe Nilssen.
To Fortællinger (1887), oversatte af Hans Brekke.
Et liv. 1 og 2 (1918 og 1929), illustrationer av A. Leroux; eneberettiget oversættelse av Elisabeth Riise.
Dekorert; En normanner (1962), illustrasjoner av Holger Haagensen.
Madame Telliers etablissement og andre noveller (1959), utvalgt og med forord av Sigmund Hoftun; oversatt av Carl Hambro.
Borgermesteren: og andre noveller (1977), utvalg, oversettelse og etterord ved Carl Hambro.
Vårt hjerte (1929), oversatt av N. Th Gulbransson.
Pierre og Jean: roman (1920), eneberettiget norsk oversættelse av Helge Krog; illustrationer av Geo-Dupuis.
Joseph, amour (1918), oversat af Jappe Nilssen.

Les mer om Maupassant

Biografier er bl.a. Francis Steegmuller, Maupassant: A Lion in the Path (1949), den beste på engelsk er Michael Lerner, Maupassant (1975). Kritikk; Artine Artinian, Maupassant Criticism in France, 1880–1940 (1941), en bibliografi; E.D. Sullivan, Maupassant the Novelist (1954), og Maupassant: The Short Stories (1962); og Martin Turnell, The Art of French Fiction (1959/1970).


Av Rune Henriksen, Universitetet i Tromsø