Tsjekhov, Anton

Hard barndom

Tsjekhov hadde en svært hard barndom under en tyrannisk far som tvang ham til å jobbe i familiens butikk fra fem om morgenen til midnatt. Den unge Anton måtte lære seg å lese og skrive selv. Da butikken gikk konkurs, flyttet familien til Moskva. Her vokste Tsjekhov intellektuelt i to retninger, som medisinerstudent og som freelansjournalist og etterhvert novelleforfatter. Han sa selv at medisinen var hans hustru og litteraturen hans elskerinne, og han var dem begge trofast resten av livet.

Tidlige forsøk

På slutten av 1880-tallet skrev Tsjekhov både noveller og skuespill som ikke var mesterverker, men som var viktige i hans litterære utvikling. Han opplevde skrivetørke i begynnelsen av det påfølgende tiåret, blant annet på grunn av helseproblemer som tvang ham til å reise til mer vennligsinnede klimaer.

Forfatterskapet

I 1896 begynte en kreativ periode som varte til over århundreskiftet. I løpet av denne perioden vekslet han mellom å oppholde seg i Moskva og Krim, og skrev sine mest kjente skuespill. I 1901 giftet Tsjekhov seg med Olga Knipper, som hadde hatt hovedroller i flere av hans stykker. Han døde i 1904 av tuberkulose i Tyskland.

Tsjekhov forandret teaterverdenen med sine siste store teaterstykker. Han ble ofte skuffet når de ble oppført som tragedier, for selv om de hadde triste partier, mente Tsjekhov at disse ikke måtte få kvele de komiske elementene som er gjennomgående selv i de mørkeste partiene. Sammenblandingen av tragiske og komiske elementer er en av Tsjekhovs hovedbidrag, ikke bare til dramaet, men til litteraturen generelt. Tsjekhov er også kjent for den vekten han legger på dialog og indirekte handling.

Verk av Tsjekhov

Drama na okhote, 1884-85 (The Shooting Party)
Ivanov, 1887 (Ivanov)
Lebedinaia pesnia, 1888 (The Swan Song)
Step, 1888 (The Steppe)
Medved, 1888 (The Bear)
Skichnaia istoriia, 1889 (A Dreary Story / A Boring Story)
Predlozhenie, 1889 (The Proposal)
Svadba, 1889 (The Wedding)
Leshii, 1889 (The Wood Demon)
Tragik ponevole, 1890 (The Reluctant Tragedian)
Duel, 1891 (The Duel)
Poprygunia, 1892 (The Grasshopper)
Iubilei, 1892 (The Anniversary)
Palata No. 6, 1897 (Ward Number Six)
Ostrov Sakhalin, 1893 (The Island: A Journey to Sakhalin)
Chernyi monakh, 1894 (The Black Monk)
Student, 1894 (The Student)
Moya Zhizn, 1895 (My Life)
Dom s Mezonimom, 1896 (The House with the Mezzanine)
Chaika, 1896 (The Seagul)
Dyadya Vanya, 1897 (Uncle Vanya)
Muzhiki, 1897 (The Peasants)
Kryzhovnik, 1898 (Gooseberries)
Chelovek v futliare, 1898 (Man in a Case)
Dama s sobachoi, 1899 (The Lady with a Lapdog)
Duschechka, 1899 (The Darling)
Tri sestry, 1901 (Three Sisters)
Arkhierei, 1902 (The Bishop)
Nevesta, 1903 (The Fiancée)
Vishnyovy sad, 1904 (The Cherry Orchard)
Tales, 1916-22 (13 vols.)
Neizdannaia pesa, 1923 (That Worthless Fellow Platonov)
The Oxford Chekhov, 1964-80 (9 VOLS.)
The Kiss and Other Stories, 1982
The Early Stories 1883-1888, 1982
The Duel and Other Stories, 1984
The Party and Other Stories, 1985
The Fiancée and Other Stories, 1986
The Chekhov Omnibus, 1986
The Plays of Anton Chekhov, 1997

Norske oversettelser:

Hyrdefløyten (1970), til norsk ved Ove Hestvold.
Sjette avdeling (2001), oversatt fra russisk av Erling Sande.
Ivanov: drama i fire akter (1983), oversatt fra russisk av Kjell Helgheim og Tove Jensen.
To noveller (1986), oversatt av Erling Sande.
Huset med arken og andre noveller (1974), utvalg og oversettelse ved Erling Sande.
Ariadne og andre fortellinger (1982), utvalg og oversettelse ved Erling Sande.
Tre år (1977), forord og oversettelse ved Geir Kjetsaa.
Kirsebærhaven og andre skuespill (197?), til norsk ved Albert Schamaun.
Tre søstre (1967), oversatt av Carl Fredrik Engelstad.
Mitt liv (1979), innledning og oversettelse ved Erling Sande.
Noveller (197?), til norsk ved Leiv Hellerud.
Duellen (1988), oversatt fra russisk og med innledning av Geir Kjetsaa.
Damen med hunden og andre noveller (1971), oversatt til norsk etter den svenske utgave ved Sverre S. Amundsen.
Fiender og andre tidlige fortellinger (1990), oversatt av Erling Sande.
Onkel Vanja (1977), oversettelse og forord av Kjell Helgheim.
Kvinneskjebner og andre fortellinger (1993), oversatt og med et etterord av Alf B. Glad.
Hvem var morderen? (1956), overs. av Kåre Selnes.
Måken (1976), oversettelse og forord ved Kjell Helgheim.
6. avdeling (1966), oversatt fra russisk av Erling Sande; innledning av Aasmund Brynildsen.

Les mer om Tsjekov

Biografier over dikteren inkluderer Sophie Laffitte, Chekhov, 1860–1904 (1973); Ronald Hingley, A New Life of Anton Chekhov (1976, reprinted 1989); Henri Troyat, Chekhov (1986); og Carolina De Maegd-Soëp, Chekhov and Women: Women in the Life and Work of Chekhov (1987). En kombinasjon av biografi med kritisk analyse finnes i V.S. Pritchett, Chekhov: A Spirit Set Free (1988). Beverly Hahn, Chekhov: A Study of the Major Stories and Plays (1977), introduserer et bredt spectrum av hans verker med fokus på karakter og tema. Utviklingen av Tsjekovs narrative kunst uttrykt i novellene hans er utforsket av Thomas Winner, Chekhov and His Prose (1966); A.P. Chudakov, Chekhov's Poetics (1983); og Valentine Tschebotarioff Bill, Chekhov, the Silent Voice of Freedom (1987). Om skuespillene, se Maurice Valency, The Breaking String: The Plays of Anton Chekhov (1966/1983); David Magarshack, Chekhov the Dramatist (1952/1980), og The Real Chekhov: An Introduction to Chekhov's Last Plays (1972); og René Wellek and Nonna D. Wellek (eds.), Chekhov, New Perspectives (1984). [Fra Encyclopedia Britannica]


Av Rune Henriksen, Universitetet i Tromsø