Fielding, Henry

Henry Fielding var barnebarn av en jarl, sønn av en general, hadde skoleår på Eton og jusstudier ved universitetet i Leyden. Økonomisk sett var familien likevel ikke av de mest bemidlede.

Sensurert som dramatiker

På 1730-tallet skrev han skuespill hvor han gjorde narr av tragediens vokabular og konvensjoner, og snart slo han seg på sosial og politisk satire i dramatisk form. Hans satiriske dramatikk var så vellykket at den påskyndet innføringen av teatersensur i 1737 – Fielding bidro altså selv til å sette et ufrivillig punktum for sin egen karriere som dramatiker. Til glede for samtidens og ettertidens lesere fikk hans litterære evner snart utløp i en annen sjanger, nemlig romanen.

Satirisk Pamela

Englands voksende skare av romanlesere kastet seg i 1740 over første bind av brevromanen Pamela, skrevet av Samuel Richardson. Romanen handler om hvordan tjenestejenta Pamela standhaftig står imot den umoralske husherrens stadige forsøk på å forføre henne. Til slutt omvendes denne skjørtejegeren av en husherre totalt, han redder seg inn på den borgerlige moralens smale sti og blir Pamelas legitime ektemann. Ikke alle hadde like stor sans for denne beretningen om dydens belønning. Fielding må raskt ha funnet ut at Rihcardsons roman var et takknemlig objekt for hans parodiske og satiriske legning.

Allerede året etter skrev han en kort satire om den samme Pamela, og i 1742 kom hans roman med den tidstypiske lange tittelen The History of Joseph Andrews and of his Friend Mr. Abraham Adams, written in Imitation of the Manner of Cervantes. Joseph Andrews presenteres som broren til Richardsons romanfigur Pamela, og er like dydig som henne. Hans følgesvenn Abraham Adams er pastor, og en utrettelig vokter av sannheten og rettferdigheten. Andrews og Adams legger ut på en reise som gir rikelig anledning til den samfunnssatiren og de litterære parodiene som er noen av Fieldings spesialiteter.

Romanen The Life of Mr Jonathan Wild the Great (1743) er en forbrytermonografi, en type litteratur som Defoe hadde hatt stor suksess med noen år tidligere. Fieldings forsøk i denne sjangeren gir kanskje et troverdig, men noe retusjert samfunnsbilde – romanen lider under at den er tynget av propaganda mot det samfunnet som har vokst fram under den sittende regjeringssjef Robert Walpoles styre.

Sosialt engasjert

Fieldings samfunnsengasjement kom også klart til syne gjennom at han i begynnelsen av 1750-årene ga ut flere sosiologiske studier med forslag til reformer av samfunnet for å få bukt med problemer som fattigdom, kriminalitet, alkoholisme og manglende skolegang. Dette er problemer han også berører i sitt skjønnlitterære forfatterskap, ikke bare i romanen om forbryteren Jonathan Wild, men også den romanen som regnes som hans hovedverk: The History of Tom Jones, a Foundling (1749). Hittebarn (foundlings) fantes det mange av i England på denne tiden, og Tom Jones’ prosjekt i romanen er knyttet til hans ukjente opphav. Han må reise ut og lete etter sine røtter for å finne ut om han er av en så fornem stand at han er verdig til å fri til sin utkårede Sophia. En av romanens sterkeste sider er de mange bifigurene som er skildret med innsikt, humor, og – ikke minst – en stor sans for realistiske detaljer.

Disse karakterskildringene kan nok være inspirert av Fieldings nære venn, billedkunstneren William Hogarth, som i sine mange tegninger skildret og karikerte Englands folkeliv med realisme og humor.

Verk av Fielding

The Tragedy of Tragedies (1730)
Joseph Andrews (1742)
The Life of Mr Jonathan Wild the Great (1743)
Tom Jones (1749)

Les mer om Fielding

Bell, Ian A.: Henry Fielding. Authorship and Authority. Longman Group UK Ltd., Essex 1994.

Goldberg, Homer: The Art of Joseph Andrews, The University of Chicago Press, Chicago/London 1966.


av Harald Nortun, NTNU