Sofokles var antagelig sønn av en stor forretningsmann, og innehadde selv høye administrative og militære verv. 400-tallet var en blomstringstid for Athen.
Etter sin første seier i tragediekonkurransen i 468 f.Kr. ble han etter hvert den mestvinnende tragediedikteren.
Framhevet av Aristoteles
Sofokles fornyet tragedien ved blant annet å innføre en tredje skuespiller. Aristoteles nevner ham i Poetikken som den fremste tragedieforfatter, blant annet på grunn av hans særs edle helter. Han er også kjent for sine gode dialoger og utpregede bruk av dramatisk ironi.
Ødipus-komplekset
Både Sofokles tragedier, og mytene som formidles gjennom dem, har fått stor betydning for ettertiden. I en særstilling står sagnet om Oidipus, mannen som dreper sin far og gifter seg med sin mor, i vår tid kanskje best kjent fra Freuds teori om Ødipus-komplekset.
Blant tragedieforfattere med sterke bånd til Sofokles finner vi for eksempel Milton og Racine.
Sentrale verk
Aias
Antigone
Kvinnene fra Thrakis
Kong Oidipus
Elektra
Filoktetes
Oidipus i Kolonos
Videre lesning
P. E. Easterling (red.), The Cambridge Companion to Greek Tragedy, 1997
Mary Lefkowitz, The Lives of the Greek Poets, 1981