1907-94, født i Oslo, lyriker. Jacobsen var en av de viktigste norske lyrikerne i det 20. århundre. Han innlemmet fabrikken og storbylivet i norsk poesi og er en av våre første modernister.
| SE OGSÅ: |
|
|
 |
| ALT OM: |
|
|
Jacobsen debuterte i 1933 med samlingen ”Jord og jern”, og ble raskt en representant for en ny generasjon og en ny type diktere. Hans dikt er modernistiske med motiver hentet fra byen og maskinenes verden. Jacobsen viser en begeistring for det moderne samfunnets mangfoldighet som står i kontrast til andre mer nostalgiske diktere. Han skriver om tegn og signaler mellom mennesker i byen og om fly, jernbaner og gravemaskiner. Språket er klart og fullt av visuell skaperkraft. I andre land, der industrialisering og urbanisering hadde kommet lenger enn i Norge, hadde en slik lyrikk allerede eksistert lenge. Jacobsens poetiske visjoner er derfor beslektet med utenlandske poeter som Walt Whitman i USA, Emile Verhaeren i Belgia og Johs. V. Jensen i Danmark.
Hans andre samling, ”Vrimmel”, kom ut i 1935. Deretter hadde han et 16-års opphold før neste bok ”Fjerntog” (1951). Den ble etterfulgt av ”Sommeren i gresset” (1956), ”Brev til lyset” (1960, som han fikk Kritikerprisen for) og ”Stillheten efterpå” (1965). Fra slutten av 50-tallet antar Jacobsens dikt et mer forbeholdent og komplekst syn på storbylivet, teknikk og konsumentsamfunnet.
Med samlingene ”Headlines” (1969), ”Pass for dørene - dørene lukkes” i 1972 og ”Pusteøvelse” i 1975 befester Jacobsen sin sentrale stilling i norsk lyrikk ytterligere.
I 1977 ble hans produksjon samlet i ”Samlede dikt”. Den er senere blitt utgitt i forskjellige utgaver og ble i 1990 utvidet og gitt ut som ”Alle mine dikt”. Den ensomme veranda og andre dikt kom ut i 1977 og i 1985 gav han ut samlingen ”Natt-åpent”.
”En liten kvast med tusenfryd og fire rare løk” kom ut posthumt i 1996 og består av en samling ukjente dikt og prosatekster fra perioden 1925-93. Jacobsens poesi er gjendiktet til flere språk.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon