Anmeldelse 1: "Salmer fra kjøkkenet"

Personene er troverdige, spillestilen er realistisk, handlingen har virkelige trekk, det er dét som gjør Bent Hamers filmberetning aldeles absurd, og som gjør "Salmer fra kjøkkenet" til en lys filmopplevelse.

Meningsfylt

Salmer fra kjøkkenet er skapt av folkelig stoff med enkle teknikker. Den er lett å se, men det er mening og meninger i alt, hele veien. Når handlingen er som galest er tanken som normalest, og omvendt. Alt er gjennomarbeidet, store og små elementer går naturlig i hverandre. Fortellingen, spillestilen, fargene, tonene, interiørene, antrekkene, hele designen i vid forstand, innfallene og typene.

Joachim Calmeyer og Tomas Norström i de to store rollene er til nytelse. Bjørn Floberg, Sverre Anker Ousdal, Gard Eidsvold, Reine Brynolfsson med flere i bi-rollene, supplerer og forsterker den underfundige tonen.

Komposisjonen presiseres av klipperen Pål Gengenbaks rytme gjennom fotografen Philip Øgårds bilder.

Varm observasjon

På frodig vis fortelles det om et svenskt Hemforskningsuppdrag. Den norske bygda Landstad blir med i en større feltundersøkelse som går på å kartlegge husmorens bevegelser i kjøkkenet. Men i Landstad bor nesten bare ungkarer, én på hver gård. Kjøkkenlivet deres er ikke særlig begivenhetsrikt.

De svenske observatørene bor i egne campingvogner, og de har med seg egne observatørstoler. Så de sitter musestille oppunder taket i kjøkkenkroken og tegner og noterer trafikkmønsteret mellom kjøkkenbordet og vasken, uten selv å være deltagende på noe vis.

Det er stoff i humoren, den er altså ikke tannløs, men den er varm og menneskekjær.

Einar Guldvog Staalesen
Kulturnytt, NRK P2, torsdag 16. januar 2003