Av
Per Kristian Johansen
De to medarbeiderne i Norgesglassets nynorske realitetsradio Radio Røynda, er selv nominerte i kategorien underholdning, men nevner ikke nominasjonen med et eneste ord.
|
Radio Røynda har selvsagt Wollert Konow som soleklar favoritt til Store Norske. |
Redaktør Finn Tokvam prøver å fortelle Vetle-Ivar om Wollert Konow som måtte gå av på grunn av målsaken i 1912, men redaksjonsmedarbeider, ryddegutt og fakta-boks-ansvarlig Vetle-Ivar er såra og vonbråten over Høyre som presset Konow til å gå av på grunn av målsaken.
- Høyrefolk, dengang som i dag, skulle samtlige ha vært klakka på pottekanten. Alle så nær som Hallgrim Berg sier Vetle-Ivar.
Sto på sine prinsipper
Røynda-redaktør Finn Tokvam mener Venstrefolk i dag ikke lever opp til Wollert Konow.
- Det er mange som har lyst til at dagens sjef for Venstre skal gå, men han går ikke. Konow gikk, og han sto på sine prinsipper, så derfor er han Radio Røyndas kandidat til Store Norske, sier Tokvam.
- Takk Wollert, takk Ivar Aasen, avslutter Vetle-Ivar.
Klikk på linken i medieboksen over for å høre Radio Røynda om Wollert Konow.
Målsaken felte regjeringen
I 1910 ble Wollert Konow ny norsk Statsminister etter at han overtok for Gunnar Knudsen. Konow var leder for Frisindede Venstre, og laget en koalisjonsregjering sammen med Høyre. Frisindede Venstre var et parti som sprang ut av Venstre i 1909.
Jørgen Løvland, som hadde vært norsk statsminister i Stockholm og norsk statsminister i 1908, var svært opptatt av målpolitikken. Han hadde vært med å stifte Norges Mållag i 1906, og fra 1909 til 1912 var han andreformann i samskipnaden.
I 1912 inviterte han sittende statsminister Wollert Konow til den årlige landsmøtefesten i januar. Konow holdt en tale på festen, men kom i skade for å si "maalsaken har været den sak som sterkest har baaret det norske folk frem i det siste halvhundre aar". Slik positiv omtale av målsaken kunne ikke høyresiden svelge, og talen gjorde at Konow til slutt måtte gå av.
Høyre lot sine statsråder gå av, og det hele endte med at regjeringen ble rekonstruert under Jens Bratlie fra Høyre sin ledelse. Men valgene samme år gikk regjeringen imot, og han måtte vike plassen for en venstreregjering under Gunnar Knudsen.