– Ja. En kjent nigeriansk forfatter, Chinua Achebe, har fremsatt en sterk kritikk av Conrad, som i seg selv har bidratt til å gjøre Mørkets hjerte til en så sentral tekst innen postkoloniale studier, innrømmer Jakob Lothe.
Conrad - ”a bloody racist”
Conrad
- I et berømt essay som heter ”An Image of Africa: Racism in Conrad’s Heart of Darkness” karakteriserer Achebe Conrad som ”a bloody racist”.
Achebe leser boka fra afrikanernes perspektiv, og reagerer med indignasjon. Argumentet dreier seg om at de innfødte fremstilles som primitive ved at de ikke gis noe språk, at de blir presentert som svært forskjellige fra den hvite fortelleren Marlow, og at perspektivet gjennom hele boka er lagt til de hvite.
De svarte, skriver Achebe, er ikke framstilt som likeverdige og fullstendige mennesker - derfor konkluderer han med at Conrad er rasistisk.
Et skjevt perspektiv på rasisme
Men begrepet rasisme er i seg selv historisk betinget. Under imperialismen på 1800-tallet fantes ikke begrepet slik vi forstår det i dag, fordi rasismebegrepet i seg selv er knyttet til, og dels et resultat av, avkolonialiseringen og verdenskrigene på 1900-tallet.
Derfor mener jeg det blir skjevt når Achebe leser sin egne innsikter hundre år senere tilbake til Mørkets hjerte, og kritiserer Conrad ut fra den kunnskap han selv besitter, sier Jakob Lothe.
Conrad beskriver de hvites framferd
- Vi bringer alltid med vår egen kunnskap og våre egne holdninger når vi leser litteratur, men utslaget blir spesielt sterkt i dette tilfellet.
Achebe har rett i at de svarte ikke blir gitt et språk, og at Conrad kunne gjort mer for å løfte dem fram. Men spørsmålet er hva denne teksten dreier seg om. Etter min mening dreier den seg ikke først og fremst om de svarte, men om hva de hvite gjør i et land som Kongo, og hvordan de utbytter de svarte.
Løfter fram volden mot de innfødte
Conrad kunne ikke afrikanerens språk, han var som kaptein på elvebåten representant for imperialismen, og det var klart markerte grenser for hvor mye han kunne – og kanskje også ville – gjøre for å gå inn blant de svarte.
Det han gjør er å observere hva som faktisk skjer. Jeg vil hevde at ved å løfte fram volden mot de innfødte, som tidligere hadde vært fraværende i skildringer fra koloniene, gir Conrad et tidlig bidrag til kunnskap om de negative utslagene av imperialistisk praksis. Dermed er han med å legge grunnlaget for en moderne forståelse av rasistisk vold og undertrykking.
Coppolas mektige versjon
Når Francis Ford Coppola laget sin film om Vietnamkrigen, Apocalypse nå, brukte han Mørkets hjerte som litterært forelegg.
Den siste versjonen av Coppolas film, "Apokalypse nå - Redux" (2001), viser enda tydeligere hvor aktuelt Conrads blikk for imperialismens maktmekanismer fortsatt er, mener Jakob Lothe.