6. Conrad: "Mørkets hjerte"

LYD OG VIDEO

Joseph Conrad: Heart of Darkness

Hjelp | Mer lyd og video

– Conrad blir gjerne nevnt sammen med for eksempel Kafka, Proust og Woolf som en av de sentrale modernistene i europeisk litteratur.

I en postkolonial sammenheng er Conrad spesiell av minst to grunner, som begge har med hans bakgrunn å gjøre, sier Jakob Lothe, som selv har viet mye av sin forskning til Conrads romaner.

Polen - en slags koloni

Conrad

- Da Conrad vokste opp i Polen på 1800-tallet, var det i et Polen som ikke eksisterte som nasjon, et Polen oppdelt av tre imperialistsike stormakter: Russland, Østerrike/Ungarn og Preussen.

Polen er et europeisk land som opp gjennom historien vært undertrykt på noe av den samme måten som kolonilandene utenfor Europa. Conrad så en del av imperialismens mekanismer i virksomhet: Begge foreldrene døde blant annet tidlig som et resultat av kampen for polsk selvstendighet.

Sjømann for det britiske imperiet

Det andre forholdet som gjør Conrad spesielt interessant er det paradoksale at han selv, som sjømann og offiser i den britiske handelsflåten, ble en representant for et imperium.

Conrad gikk inn i den rollen og hadde faktisk mye godt å si om det britiske imperiet, i alle fall i forhold til det russiske imperiet, som han hatet.

Reisen til Kongo

– Hvordan viser disse erfaringene med imperialismen seg i forfatterskapet?

– Det viser seg indirekte, ved at Conrad forsto mer av imperialismen enn de fleste andre forfattere. Det mest interessante eksempelet er Heart of Darkness (1899, norsk titel: Mørkets hjerte), som er blitt en nøkkeltekst innenfor postkoloniale studier.

Det er en kort roman der Conrad lar sin forteller, Marlow, fortelle om en reise til Afrika og oppover en elv som vi skjønner må være Kongo. Underveis gjennomgår Marlow en utvikling både i forhold til seg selv og i sitt syn på de innfødte.

Kritisk til det han ser

Både fortelleren og Conrad er kritiske til det de ser, i motsetning til mesteparten av reiselitteraturen fra Afrika på 1800-tallet, som stort sett fungerte ideologisk underbyggende.

Undersøker vi for eksempel David Livingstones "Narrative of an Expedition to the Zambezi", som kom tidlig på 1860-tallet, ser vi at det afrikanske landskapet der blir framstilt som påfallende tomt.

Alle referanser til de menneskene som faktisk bodde i området er fjernet, og landet blir fremstilt som et jomfruelig åpent landskap som ligger klar til å bli kartlagt og tatt i bruk av de oppdagelsesreisende. Det er knapt noen referanser til de innfødte i det hele tatt, og vold mot innfødte blir overhodet ikke nevnt.

Refererer til Dantes Inferno

- Viser Conrad hva de innfødte blir utsatt for?

- Det som er spesielt i Mørkets hjerte er at fortelleren kommer inn i situasjoner der han observerer og skriver om vold. Det finnes blant annet en berømt scene der Conrad, med en referanse til Dantes Inferno i Den guddomlege komedien, beskriver det de innfødte opplever som en form for helvete.

Marlows poeng er at de innfødte er fanget av tilfeldigheter, og at de i motsetning til Dantes syndere ikke er plassert i helvete fordi de har fortjent det.

Han slår også fast hvor absurd det blir å kalle disse menneskene for fiender, når de egentlig er døende, lidende, og ikke representerer noen fare for bevæpnede europeere.

Conrads synliggjøring av volden representerer en innsikt som ikke var utbredt blant europeere i hans tid. Man skal selvsagt ikke underslå hans kreativtet som forfatter. Men én av grunnene til at han var i stand til å se alt dette, kan være hans egne opplevelser fra Polen – at han selv personlig kjente perspektivet til de undertrykte.