Tro og toleranse

Av utenriksmedarbeider Bjørn Hansen

Forfatteren ble stevnet for retten. Han førte sin egen sak for lagmannsretten, og han ble frikjent i ytringsfrihetens navn.

Foredraget bar forarget tittelen «Kristendommen, den tiende landeplage», og forfatteren het Arnulf Øverland. Fremst blant anklagerne sto professor Ole Hallesby ved Menighetsfakultetet, leder av den ortodokse del av norsk protestantisme.

Forfatteren Arnulf Øverland ble tiltalt for blasfemi for å hevde at kristendommen var «den tiende landeplage». (Arkivfoto: NTB/ Scanpix)

Den som i dag leser Øverlands foredrag, vil neppe kunne betvile at han hadde til hensikt å provosere.

Men ytringene ble avlevert i en sosial, økonomisk og kulturell sammenheng, der domstolen godtok dem som et innlegg i samfunnsdebatten. De var dermed beskyttet av Grunnlovens paragraf 100.

Det er verd å minne om dette kapittel av norsk politisk historie når vi i dag ser hva som utspiller seg av hysteri rundt noen tegninger av profeten Muhammed.

Arnulf Øverlands foredrag: Kristendommen, den tiende landeplage

Gamle anklager

Ikke bare Øverland, men også Nationaltheatret vakte kristenhetens vrede fordi Gud ble personifisert på scenen i skuespillet «Guds Grønne Enger». Anklagene om blasfemi er like gamle som alle religiøse dogmer, uansett religion.

MF-professoren Ole Hallesby ble forarget over Arnulf Øverlands foredrag. (Arkivfoto: Aktuell/ Scanpix)

Det eneste nye i vårt land er islams voldsomme vekst, som kolliderer brått og voldsomt med den sekulære, liberale kultur som gjennomsyrer dagens samfunn.

Norge har i det store og hele kvittet seg med den svoveldampende, primitive helveteslære som Hallesby målbar. I stedet har vi åpnet grensene for en religion med like mange intolerante dogmer som den mest bokstavtro bibeltolkning.

Det tradisjonelle, ortodokse islam er et fremmedelement i vår liberale kultur.

Skulle denne del av islams kvinnesyn, rettssystem og kulturelle intoleranse bli dominerende i vår del av verden, må vi vinke farvel til flere hundre års liberalisering og humanisering av våre verdier.

Ikke den personlige tro

Problemet er ikke den personlige tro for den enkelte muslim. Trosfrihet tilhører det liberale samfunn. Dilemmaet oppstår ved islams krav på rettslig og kulturell dominans i de samfunn der denne religionen har slått rot, og fått et demografisk overtak.

Dette er ikke bare Norges, men det meste av Vest-Europas problem.

Gjennom århundrer har kristendommens middelalderske intoleranse blitt drevet fra skanse til skanse. I dag forsøker religiøse fanatikere i den muslimske verden å tvinge demokratiske regjeringer i Skandinavia til ydmykende knebøyninger på grunn av tegninger i en dansk avis.

Forleggeren William Nygaard ble skutt etter å ha utgitt Salman Rushdies roman «Sataniske vers» på norsk. (Arkivfoto: Jon Eeg/ Scanpix)

De har sannelig kommet langt når norske diplomater og statssekretærer snubler i bena på hverandre i Midtøsten for å uttrykke forståelse for de sårede følelser som er forårsaket ved at et hittil nesten ukjent blad på den kristne høyreside i Norge har brakt tegningene videre.

Hva blir det neste? Hvem har fornærmet hvem når det norske flagget brennes og norske borgere trues på livet? Her er det ikke bare spørsmål om å bli krenket, men om å hensette seg i krenket tilstand.

En politisk maktkamp

Vi kommer ikke langt ved å diskutere dette som utelukkende et religiøst problem, med påstander om blasfemi kontra ytringsfrihet.

Dette er i grunnleggende forstand en politisk maktkamp, der hele den vestlige, liberale samfunnsform står mot det religiøse autokrati.

I den muslimske verden finnes ikke en eneste nasjon med full respekt for ytringsfrihet og menneskerettigheter. Selv det sekulære demokratiet Tyrkia rettsforfølger personer som i dag forteller sannheten om folkemordet på armenerne i 1915.

Vi vet at islamske fanatikere ikke betenker seg på drap for å bringe kritiske røster til taushet.

Forlegger William Nygaard var heldig som overlevde skuddene i Holmenkollåsen. Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold trues nå på livet.

La det ikke herske noen tvil om at vi befinner oss i en eksistensiell konflikt, der fundamentale samfunnsverdier står på spill. Vi må ikke trues til taushet. Det er ikke tiden for taushet.

Generalsekretæren i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold, blir truet på internett fordi han forsvarer ytringsfriheten. (Illustrasjonsfoto: Scanpix)

(NRK)