Krigen er over - krigen fortsetter

Av utenrikskommentator Bjørn Hansen

- De store stridshandlinger er slutt, sa presidenten. Og: -USA og våre allierte har seiret.

Presidentens beskrivelse er korrekt. Så langt den rekker. I overkant av de fleste forventninger har USA erobret Irak på rekordtid. Mindre enn fire uker etter krigsutbruddet var Irak under amerikansk og britisk militær kontroll. Men dette innebærer ikke at alle stridshandlinger er over.

George W. Bush holdt sin tale om bord på USS "Abraham Lincoln" i natt norsk tid. (Foto: Robert Downing, Reuters)

Falluja

Bare noen timer før presidenten holdt sin tale ble sju amerikanske soldater såret i Falluja, der amerikanerne selv har skutt og drept nærmere 20 mennesker som protesterte mot den amerikanske okkupasjonen. Nettopp i denne byen er det ventet nye, store demonstrasjoner.

Falluja er et eksempel på hvor vanskelig og sårbar situasjonen er, både militært og politisk. Store deler av befolkningen i Irak ønsker ingen okkupasjon av en fremmed makt, og motstanden mot de amerikanske styrkene kan komme til å øke i takt med tiden de står i landet.

Saddam Hussein

Svært få irakere sørger over Saddam Husseins fall fra makten. USA har fjernet en tyrann, og de amerikanske styrkene har i så måte bidratt til en frigjøring av landet.

Men når den amerikanske presidenten snakker om sikkerhet og rekonstruksjon i Irak og gjennomføring av et demokratisk styre, reiser spørsmålet seg om hvem som skal legge premissene for en humanisering og demokratisering av Irak:

Den amerikanske statsholder Jay Garner, eller den splittede befolkningen i Irak selv. Innenfor landets sjiamuslimske flertall finnes fundamentalistiske kretser som ønsker en ren islamsk statsdannelse, noe USA neppe vil tillate.

Nettopp den indre splittelsen i Irak, både etnisk og religiøst, gjør rekonstruksjonen av landet til en formidabel oppgave. Irak har sterke sekulære, ikke-religiøse tradisjoner som statsdannelse - kanskje det eneste formildende trekket ved Saddam Husseins regime.

Selv ikke blant sjiamuslimene synes det å være noe overveldende krav om en fundamentalistisk stat med et prestestyre av Iran-modell. Selv om de tilhører samme trosretning innenfor islam, har sjiabefolkningen i Irak en arabisk identitet som står i motsetning til trosbrødrene i Iran.

Det er nettopp denne type problemer president Bush' pensjonerte (og kristne) general Jay Garner skal rydde opp i.

11. september

I talen knyttet president Bush erobringen av Irak til kampen mot terror etter 11. september. Men forbindelsen mellom Osama Bin Ladens Al Qaida og Saddam Husseins regime i Irak er aldri blitt bevist.

Det virker som om president Bush stadig knytter Saddams regime til internasjonal terror av rent innenrikspolitiske årsaker.

Kamp mot terror gjør det lettere å legitimere erobringskrigen mot Irak, og mange amerikanere tror faktisk at Saddam Hussein stod bak terrorangrepene 11. september.

De neste målene i kampen mot terror synes uklare. Utenriksminister Colin Powell er i ferd med å gjennomføre et besøk i Syria som den siste måneden nærmest har vært innlemmet i "ondskapens akse". Her prøver USA vel å løse uoverensstemmelsene med diplomatisk midler.

Når det gjelder det farligste av alle problemene, Nord-Korea, har USA lovet å satse på politiske og diplomatiske løsninger, fordi en militær konfrontasjon på den koreanske halvøya kan bli katastrofal.

Også når det gjelder Iran er det vanskelig å se at USA kan velge noen annen vei enn den diplomatiske. En krig mot Iran vil være en helt annen og mer formidabel oppgave enn okkupasjonen av Irak.