NRK.no - Orderudsaken

SE OGSÅ:

ALT OM:

Rettssaken om Orderud-drapene

Av Hilde Bruvik

For den fjerde, Lars Grønnerød, stiller saken seg helt annerledes. Han har bare fått en dom på 2 år og 6 måneder for uaktsom medvirkning, og risikerer nå lovens strengeste straff.

Lars Grønnerød fikk den mildeste dommen, men risikerer nå lovens strengeste straff (foto: NRK)

Orderud-ankesaken startet i Eidsivating lagmannsrett mandag 14. januar, i Lillestrøm Konferansesenteret på Åråsen stadion. Det er satt av ti uker til ankesaken, som kom i stand etter dommen i Nes herredsrett i juni i fjor. Da ble Kristin Kirkemo Haukeland, Per Kristian og Veronica Orderud dømt til 21 års fengsel. Lars Grønnerød ble dømt til to år og seks måneders fengsel.

Håper på fire tvilere

Det er de 10 lagrettemedlemmene, eller juryen som de vanligvis kalles, som avgjør skyldspørsmålet. Hvis jurymedlemmene er i tvil, skal de svare nei på skyldspørsmålet. Fire nei-stemmer er nok til at ekteparet Orderud sammen med Kristin Kirkemo Haukeland og Lars Grønnerød bli frifunnet for tiltalen om medvirkning til drapene i kårboligen på Orderud i pinsen for tre år siden.

Omvendt må minst sju av lagrettens ti medlemmer stemme ja for at de tiltalte skal bli kjent skyldig. Hvis de tiltalte skal kjennes skyldig, må altså minst sju av lagrettens medlemmer være overbevist om deres skyld. Stemmetallet skal imidlertid ikke oppgis og det skal heller ikke legges fram noen begrunnelse for kjennelsen. De tre fagdommerne kan sette til side både en fellende og frifinnende kjennelse. Da må saken opp på nytt for en meddomsrett. I praksis skjer det sjelden at lagrettens kjennelser settes til side.

Kristin Kirkemo Haukeland i Nes herredsrett, Frogner grendehus (foto: NRK).

Må skape tvil

Konflikten om Orderud gård var ikke motiv godt nok for drapshandlingene 1. pinsedag 1999. Denne påstanden vil stå sentralt fra forsvarets side for å skape stor nok tvil for å få frikjent de tiltalte. For å så denne tvilen har forsvarerne åtte uker på seg.

Men sjansene for frifinnelse er helt avhengig av juryens oppfatning i tre kjernespørsmål. Selv om lagmannsretten starter med blanke ark, og dommen i Nes herredsrett er en sak for seg, har ikke innholdet i Orderud-saken endret seg. Men forsvarerne vil trolig flytte fokus i forhold til den strategi de benyttet i herredsretten.

Hovedoppgaven for ekteparet Orderuds forsvarere er å slå hull på den bastante oppfatning av at gårdskonflikten ledet til drapene. Herredsretten mente konflikten mellom far og sønn ikke var løst slik Orderuds forsvarere hevdet. Tvert om slår retten fast at ekteparets situasjon var tilstrekkelig motiv for drap.

Avgjørende for hva juryen måtte mene om dette helt sentrale spørsmålet, er hvordan farens og sønnens to advokater i tvistesaken opptrer når de skal vitne i lagmannsretten. Men det tyngste ansvaret for denne del av saken faller på advokat Cato Schiøtz, som må klare å gi juryen et annet inntrykk av gårdskonflikten enn hva Nes herredsrett hadde.

Planlegging og våpen

Det andre kjernepunktet forsvarerne må lykkes i er å så tvil om overleveringen av drapsvåpen og selve drapsplanleggingen. Nes herredsrett ble overbevist om at de tre hovedtiltalte hadde deltatt i drapsplanlegging over lang tid. Retten anså det som utvilsomt at Per Orderud hadde mottatt og betalt for drapsvåpnene. Videre at Kristin Kirkemo Haukeland hadde vært aktivt med på både planlegging og fremskaffelse av våpen. På disse punktene må forsvarerne i det minste skape rimelig tvil om de bastante konklusjoner sorenskriver Våpenstad kom til i herredsretten.

Per og Veronica Orderud på vei inn i rettslokalet i april (foto: NRK).

Blindgaten

I herredsretten forsøkte ekteparet Orderuds forsvarere å mane fram en alternativ drapsmann. Retten oppfattet dette uhyre negativt fordi det ble insinuert at en sønn av Anne Orderud Pausts ektemann kunne stå bak drapene. Denne del av bevisføringen vil trolig bli droppet i lagmannsretten. I herredsretten førte det bare til at retten slo fast at det svekket ekteparets troverdighet ytterligere. For selve skyldspørsmålet vil det ikke få noen betydning i lagmannsretten, like lite som det fikk i herredsretten.

Politiet

På ett punkt vil derimot skytset denne gang bli langt hardere. Da sorenskriver Våpenstad sa at han ikke ville høre mer om politiets dårlige etterforskning, rettet forsvarsadvokatene seg etter dette. Det gjør de neppe en gang til. Selv om de to aktorene de siste ukene har jobbet intenst sammen med Kripos for å bygge opp et mer konkret bevismateriale, gjenstår det faktum at ingen vet hvem som drepte hvem i kårboligen på Orderud.

Dette er Orderud-saken

Søndag 23. mai 1999 blir Anne Orderud Paust(47) og hennes foreldre Kristian (81) og Marie (84) Orderud funnet skutt og drept i kårhuset på Orderud gård i Sørum kommune i Akershus.

*Den 15. juli 1998 blir det funnet et halvt kilo sprengstoff under bilen til Anne Orderud Paust, forsvarsministerens personlige sekretær.

*12. august 1998 blir det gjort forsøk på å tenne på i oppgangen der Anne Orderud Paust bodde i Oslo sammen med sin ektemann, Per Paust.

*Natt til pinseaften 1999 blir ekteparet Kristian (80) og Marie Orderud (84) og deres datter Anne Orderud Paust (47) skutt og drept i kårboligen på Orderud gård i Sørum kommune i Akershus.

*14. juni 1999 blir ekteparet Per Kristian og Veronica Orderud, Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød siktet for trippeldrapet.

*29. november 1999 slipper de fire siktede ut fra varetekt etter fem og en halv måned innenfor murene.

*Den 3. januar i fjor tar Riksadvokaten ut tiltale mot ekteparet Per og Veronica Orderud, Kristin Kirkemo Haukeland og Lars Grønnerød for medvirkning til overlagt drap på Kristian Orderud, Marie Orderud og Anne Orderud Paust. Kristin Kirkemo Haukeland og Lars Grønnerød ble også tiltalt for dynamittattentatet mot Anne Orderud Paust og hennes nå avdøde mann, diplomaten Per Paust.

*Den 22. juni blir ekteparet Orderud og Kristin Kirkemo Haukeland dømt til 21 års fengsel for overlagt drap eller medvirkning til overlagt drap. Lars Grønnerød blir frifunnet etter hovedtiltalen, men dømt for uaktsom medvirkning til drap. For dette får Grønnerød fengsel i to og et halvt år.

*Ekteparet Orderud og Kristin Kirkemo Haukeland anker drapsdommen. Riksadvokaten anker dommen mot Lars Grønnerød. Drapssaken skal derfor opp til ny behandling, denne gang for en jury.

*Den 14. januar starter ankesaken i Eidsivating lagmannsrett som settes på Åråsen på Lillestrøm. Det er satt av ti uker til saken.

Kårboligen på Orderud, der trippeldrapet fant sted (foto: NRK)

Få tekniske bevis

De som drepte Anne Orderud Paust og hennes foreldre Kristian og Marie Orderud, hadde forberedt seg nøye, for å unngå å etterlate seg spor.

Politiet har finkjemmet kårboligen der drapene skjedde,
men hårstrå, bloddråper eller fingeravtrykk som kunne ha
oppklart saken, er uteblitt.

Kristin Kirkemo Haukeland har forklart at det på Orderud
gård lille julaften 1998 ble snakket om å bruke hansker,
sokker over skoene og overalls-drakter. Noen få spor har
imidlertid politiet funnet.

Pistolmagasinet: En av de tiltalte kan likevel ha gjort en
tabbe. Hjemme hos Lars Grønnerød, i en settekasse, ble det
funnet et pistolmagasin, som kan ha stått i det ene
drapsvåpenet da drapene skjedde.

Sokken: I skogen bak kårboligen der drapene skjedde, fant
politiet en rød og hvit-stripet sokk. Enkelte vitner hevder
denne sokken kan ha blitt strikket av noen i Veronica
Orderuds og Kristin Kirkemo Haukelands familie.

Fotavtrykket: På en glassbit fra verandadøren som ble knust,
fant politiet et fragment av et fotavtrykk. Politiet mener
det viser at en kvinne har vært med på drapene. Enkelte
vitner mener Veronica Orderud har hatt sko av den typen som
har satt merket.

Revolver-prosjektil: Lars Grønnerød har vist politiet hvor
han prøveskjøt med en revolver. Her fant de en kule i en
trestamme. Denne revolveren hevder Grønnerød at han
overleverte til Per Orderud.

Tekniske analyser viser at
prosjektilet fra trestammen og prosjektiler som ble funnet
på åstedet, har vært skutt ut av samme våpen.

Elektroniske spor: Telefonkontakten mellom Per Orderud og
Lars Grønnerød vil bli sentral. Lars Grønnerød hevder dette
var i forbindelse med våpenoverlevering.

Dynamitt: Dynamitt som ble funnet hjemme hos Lars
Grønnerød,skal ifølge politiet knytte ham til det såkalte
dynamitt-attentatet.

Veronicas dagbok: Her skriver hun om sin frustrasjon over
den svake ektemannen, og at hun ønsker sine svigerforeldre
døde.

Strid om ekspertvitne

Juristenes fagspråk er ofte så innviklet at det ikke engang blir forstått av jurister. Avgjørelsen om å la psykologiprofessoren, Gisli Gudjonsson, overvære Per og Veronicas forklaringer i lagmannsretten, er åpenbart av en slik karakter.

En av dem som har anmodet om å få vitnepsykologen inn i rettssalen, Frode Sulland, kaller førstelagmannens avgjørelse besynderlig og sider det kan bare skyldes at han ikke har forstått den.

Medhold Frode Sulland og Cato Schiøtz har fått medhold i sin anmodning denne gang. Gudjonsson får i motsetning til vanlige vitner, sitte inne i retten mens de tiltalte forklarer seg. Det får bare et sakkyndig vitne, ikke et vanlig vitne.

I tillegg har retten oppnevnt en tolk, noe som innebærer at det offentlige også må betale tolken. I spørsmålet om vitnepsykologen skal vitne skriver førstelagmannen at forsvarerne selv i brev av 7. januar har frafalt begjæringen om at vitnet skal stevnes. Begrunnelsen var at Gudjonsson bor i London.

Forsvarer Tor Kjærvik og Kristin Kirkemo i retten (foto: NRK).

Dermed gjenstod bare straffeprosesslovens paragraf 292, annet ledd som grunnlag for å avskjære vitnet med den begrunnelse at hans vitneprov gjelder forhold som er uten betydning for saken. Førstelagmannen avviste at dette punktet kunne brukes mot vitnepsykologen. Dermed kunne ingen hindre forsvarerne i å benytte Gudjonsson som et vitne.

Det lagmannsretten imidlertid står helt fritt til er med basis i Høyesteretts avgjørelser å nekte Gudjonsson å uttale seg om forhold som Høyesterett har slått fast at det er ulovlig å uttale seg om. I tirsdagens avgjørelse ser førstelagmannen forskjellen mellom en løgndetektor og de testene som vitnepsykologen har utført som forskjellen mellom en fysiologisk og en psykologisk test. Og en psykologisk løgndetektor vil ikke Eidsivating lagmannsrett ha i vitneboksen, noe førstelagmannen trolig har solid støtte ifra Høyesteretts avgjørelser.

Forsvarerne til Kristin Kirkemo Haugland, advokatene Tor Kjærvik og Johnny Veum, har reagert på at Gudjonsson igjen er blitt forsøkt brakt inn i saken. Også Lars Grønnerøds forsvarer, advokat Morten Kjensli, har protestert mot at Gudjonsson får vitne.

Aktorene i saken mente at det var galt å å la Gudjonsson vitne, fordi spørsmålet om ekteparets troverdighet blir sentralt i skyldspørsmålet. - Vi mener det vil stride mot den straffeprosessuelle grunntanken om at det er juryen som skal avgjøre skyldspørsmålet, ikke en psykolog, sa statsadvokat Olav Helge Thue før Orderud-saken kom opp i lagmansretten.

Kan anke

Hvis de tiltalte blir funnet skyldig, fastsetter de tre juridiske dommerne og fire av lagrettens medlemmer straffen i fellesskap. Uansett om det er domfellelse eller frifinnelse, kan lagmannsrettens avgjørelse av skyldspørsmålet ikke ankes videre til Høyesterett.

Fire tvilere kan derfor være nok til at ekteparet Orderud og Kristin Haukeland går ut av Åråsen Stadion som frie mennesker. Blir de funnet skyldig, kan de anke over straffeutmålingen som i herredsretten ble satt til 21 år. De kan også anke over saksbehandling og lovanvendelse.

Har alt å vinne