Vi vil Hamer

Av Hans Olav Brenner

Regissør Bent Hamer begynner å bli vant til å dra på seg smokingen og motta priser for sitt arbeid. (Foto: Scanpix)

Bare så det er klart: Bent Hamer er mannen som for tiden tråkker røde løpere med Matt Dillon, og som nettopp ble tatt ut til Cannes-festivalen for tredje gang med sin fjerde helaftens spillefilm.

Heitere filmnavn finnes for tiden ikke i det kjølige nord.

Mikrodramatikk

Det er ikke store fakter og spektakulære virkemidler som har gjort Bent Hamer til publikumsmagnet, kritikeryndling og eksportartikkel. Snarere tvert imot.

Bent lager små filmer om små temaer, som på mystisk vis og gang på gang har vist seg å ha universell appell.

Langsomhet som signatur

Bent Hamer er faktisk en slags signaturregissør. Man kjenner en Hamer-film når man ser den. Og skal man sette ord på hans varemerke, så må det være langsomheten.

Handlingen sniker seg framover, mens publikum geleides videre, blikk for blikk, replikk for replikk.

Kjedelig? Nei!

Langsomme, gamle menn med egg: mikrodramatikk i Bent Hamers prisbelønte "Eggs".

Hamers langsomhet kunne fort blitt kjedelig. Men de fire langfilmene Bent Hamer har laget så langt beviser at langsomheten ikke er et uhell, men et bevisst valg som åpner opp for de små tings dramatikk.

En type dramatikk som trolig ligger tett opp til det vi vanlig dødelige opplever. Det er lett å kjenne seg igjen i en Hamer-film, selv om skrullete gamle menn ofte har stått i de små begivenhetenes sentrum.

Tre ganger Cannes

Det er ikke mange norske regissører forunt å bli tatt ut til Cannes-festivalen tre ganger. Og hvem skulle trodd at henholdsvis en film om to ubetydelige gamle menn i norsk utkant ("Eggs") og funderinger over absurditeten i et forskningsprosjekt med fokus på kjøkkenvaner på 1950-tallet ("Salmer fra kjøkkenet") skulle bli lerretmat?

Et enda større mysterium er det kanskje at han har latt en relativt stillestående og ukjent roman fra søttitallet være utgangspunkt for den siste filmen, "Factotum".

Stor steming: Adrienne Shelly, Karen Young, Matt Dillon og Marisa Tomei i en scene fra Bent Hamers nye film "Factotum". (Foto: promo/Mark Higashino, C MHP Inc)

Løsarbeideren Matt Dillon

Bents nye film bygger på Charles Bukowskis selvbiografiske roman "Factotum". Charles Bukowskis alter ego, Hank Chinaski, er en "factotum", som betyr løsarbeider eller altmuligmann.

Hank ruser seg, knuller og skriver. I rollen som Hank finner vi Matt Dillon. Han er flankert av to skjønne kvinner, som spilles av Lili Taylor og Marisa Tomei.

Hvorfor en hollywoodstørrelse som Matt Dillon kaster seg på "independent"-bølgen med elendig lønn og norsk regissør, kan vi foreløpig bare lure på, men svaret får vi trolig når norsk films internasjonale spydspiss, Bent Hamer, kommer i studio på mandag.