Petter Stordalen likner litt på en ilder. Et smidig og muskuløst lite dyr med stort pågangsmot. En tass som vinner frem ikke fordi han er mest suveren, men fordi han faan ikke gir seg.
Av
Anne Lindmo
 |
Petter Stordalen: hotellkongen som minner littebittegrann om en ilder. |
Petter Stordalen er nyrik. Det blir ofte veldig usjarmerende offentlig profil på folk som har vokst opp i et arbeiderklassehjem og endt opp med formue på størrelse med BNP i et middels afrikansk land. Problemet blir ofte en ufiks rolleforvirring der rikingene både vil leve diskret hevet over almuen, men stadig faller for fristelsen til å blafre med penga og vise seg frem.
Passe ydmyk
Petter har klart balansegangen bedre enn de fleste; han sørger for å si passe ydmyke ting om at suksessen skyldes team-arbeid og at han egentlig ikke er så flink.
Han virker oppriktig gutteaktig glad over at han har råd til å kjøre frekk bil og tøffe seg på vannscoter. Han tok sjansen på å være kjettingaksjonist for å protestere mot atomanlegget på Sellafield. Han var bøssebærer for tv-aksjonen. Dessuten virker det som han faktisk syns det er morsommere å se bedriftene sine leve og utvikle seg enn å selge og kjøpe dem bare for å generere penger.
Summen blir en fyr som er lettere å like enn andre pampe-profiler i kongeriket.
 |
Sellafield-aksjon: Vi tror det er han i rødt som er Petter Stordalen, men vi er jaggu ikke sikre. |
Hotelldesign = Petters ansvar
Petter Stordalen lærte business av å drive et storsenter. Så ble han rik på å kjøpe mange av dem. Brått forlot han kjøpesentrene og begynte å handle hoteller. Nå eier han veldig mange av dem.
Dette betyr at Petter faktisk er ansvarlig for hvordan norske hoteller ser ut. Og en sånn fyr har litt av hvert å svare for. Det er derfor vi har invitert ham til Store Studio.
Hva pokker er greia med burgunder?
Vi skal snakke om hvordan man tenker når man skaper et hotell, hva skal til for at mennesker trives i et hjem borte fra hjemmet, og skal de egentlig trives? Skal de bare ikke mistrives?
Hvorfor er hotell-pent så inmari annerledes enn hjemme-pent? Hvorfor er hoteller alltid innredet i den rare blåfargen og evindelig burgunderrødt? Og hvorfor har Norge bare harry-hoteller eller gammel-prakt-hoteller og ingen ny-stilige design-hoteller som man kan finne i andre europeiske land?
Petter kommer og forhåpentligvis svarer han.