SE OGSÅ: |
- 7. himmel
Radioinnslag og bildegalleri i Østlandssendingen
|
 |
ALT OM: |
|
Hvorfor flytter en så ekstremt annerledes person som Tatjana Lars Kristian Gulbrandsen til en knøttliten øy i tjukkeste bibelbeltet? Ville ikke livet vært litt greiere i en verdensmetropol?
 |
Alt Tatjana gjør og er, blir kunst. |
- Alle kunstnere søker uro, tror jeg. Og Tatjana må ha motstand og friksjon for å skape kunst. Derfor passet det godt å flytte til det stedet med flest fordommer på hele planeten - Hidra utenfor Flekkefjord. I alle disse årene har han skaffet energi til å skape kunst ved å gå i verbal konfrontasjon med naboer og bekjente.
Kjempekompiser
Steffan Strandberg hadde sett noen bilder av Gulbrandsen på en utstilling og ble fascinert av både kunsten og kunstneren.
- Første gang jeg ringte, sa Tatjana konsekvent nei til at jeg skulle komme. Men da jeg sa at kunsten hans fascinerte meg snudde han og spurte når opptakene skulle begynne, forteller Steffan. Han dro ut til Hidra, hvor han fikk flere advarsler fra lokalbefolkningen.
- De sa at Tatjana kom til å skravle hull i hodet på meg, og at jeg kom til å gå lei etter fem minutter. Men vi ble kjempekompiser. En hel sommer bodde jeg hos Tatjana. I to måneder rocka vi rundt på øya og lagde bråk.
 |
Slik ser det ut hjemme hos Lars Kristian Gulbrandsen på Hidra. |
Vil ha navlen bar
Flere filmskapere har prøvd å portrettere Tatjana tidligere, men hver gang har det skjært seg.
- De andre var for opptatt av det tabloide, og fokuserte på spørsmål av typen "hvorfor går du i jenteklær?".
Et av filmens spenningsmomenter er diskusjonen om vårherres forhold til bare mager. Menighetsrådets formann er kraftig imot at Tatjana skal få vise seg i kirken med navlen bar. Klart kunstneren protesterer - og sånn går mange av dagene på Hidra. Strandberg mener likevel at Tatjana søker aksept i lokalsamfunnet.
- Dette dreier seg om en person som vi inn i fellesskapet, men han krever å gjøre det på sine egne premisser, mener regissøren.
Freakshow?
Han har også bekymret seg over at folk tenker "freakshow" når de hører om filmen. Man kan lett komme til å tro at Tatjana blir framstilt på en måte som hun selv ikke skjønner konsekvensene av?
- Det er klart jeg har tenkt på den problemstillingen. Men min oppgave er å gjenfortelle Tatjanas historie med hennes blikk, sier Strandberg. Jeg tror det er blitt en historie om å se og dessuten handler den ganske mye om Gud. Det er hovedtemaet, ikke det der med jenteklær på mannekropp. Det er faktisk en detalj oppi alt dette.