Årsaka er, seier leiaren for valkommisjonen, at valdeltakinga var større enn venta, og at det er ein vanskeleg og tidkrevjande jobb å telje opp alle røystene.
Tidlegare har det vore klart at grunnlovsforslaget har fått overveldande fleirtal i dei sjiamuslimske og kurdiske områda, men at sunnimuslimane i stor grad har røysta nei.
Dersom meir enn to tredelar av veljarane i eitt område har røysta nei til grunnlova, kan ikkje grunnlova godkjennast.