Tviler på USAs valgløfter

Det sier talsmannen for den øverste sjiamuslimske myndigheten i Irak, sjeik Abdel Mahdi al-Karbalai, til NTB i den hellige sjiamuslimske byen Karbala.

- Med diplomati og dialog forsøker vi å oppnå vårt mål: valg der irakerne selv, og ikke amerikanerne, velger dem som skal styre landet, sier sjeik Abdel Mehdi al-Karbalai.

Pilegrimer utenfor den hellige al-Hussein-moskeen i Karbala. (Foto: Yngvil Mortensen, Scanpix)

Byen Karbala er full av iranske pilegrimer som siden det forrige regimets fall har strømmet inn i Irak for å besøke de aller helligste stedene i sjiaislam.

Al-Karbalai representerer den øverste religiøse myndighet i Irak, den iranskfødte storayatolla Ali al-Sistani, i rådet eller forsamlingen av de fremste sjiamuslimske lærde i landet.

Al-Sistanis talsmann frykter at dersom det ikke blir holdt frie og demokratiske valg svært snart, blir det igjen amerikanerne som utpeker en overgangsregjering som skal vedta en midlertidig irakisk grunnlov.

- Vi frykter en slik mekanisme fordi vi har sett at
overgangsregjeringer i andre land blir sittende. Det samme har også skjedd i Irak før, sier al-Karbalai.

- Historien gjentar seg. Etter det ottomanske rikets fall i 1918, okkuperte britene Irak, og gjennom en avtale med den irakiske kongen fikk de den militære og økonomiske kontrollen over landet. De ble kastet ut ved et militærkupp i 1958. I likhet med USA, som i løpet av tre uker styrtet Saddam Husseins regime i fjor vår, sa britene at de kom som befriere, sier sjeiken.

- Vi er redd for at USA og styringsrådet ytterligere vil utsette valgene de planlegger i slutten av 2005, sier al-Karbalai.

Valg praktisk mulig

Al-Karbalai mener det er fullt mulig å avholde valg nå, og avviser at årsaken til hastverket er at sjiamuslimene vil benytte det politiske kaoset som råder i Irak til å få flertall.

Nærmere 90 politiske partier er dannet etter at Saddam Hussein ble styrtet.

- Vi ønsker oss en leder som representerer alle irakere, men som har i bakhodet at de fleste irakere er muslimer - ikke en leder som arbeider spesielt for sjiamuslimer, sier han.

Han imøtegår USAs sivile sjef i Irak, Paul Bremer, som mener det er umulig å holde valg nå fordi det ikke finnes noen valglov eller gyldig folkeregister.

Al-Karbalai sier alle irakere er registrert i mat-for-olje-programmet som ble opprettet under FN-sanksjonene, og at matrasjoneringskortene kan brukes som valgkort.

Al-Karbalai avviser at det religiøse rådet han sitter i, hawza, som nyter enorm støtte og tillit hos sjiamuslimske irakere, har noen favoritt blant de politiske partiene. Rådet vil heller ikke peke ut noen mulig presidentkandidat.

- Hawza mener det ikke spiller noen rolle om landets nye leder er sunni- eller sjiamuslim, sier han.

Mange spørsmål

Styringsrådet og Bremer ble i november i fjor enige om at den amerikanske okkupasjonen skal overføre makten til det irakiske folket i slutten av juni. Datoen 30. juni står de fast ved, men hvordan maktoverføringen skal skje, vet ingen.

Den opprinnelige planen gikk ut på å utpeke representanter til en midlertidig nasjonalforsamling. Det ser ut til at denne planen ikke har støtte, sa USAs utenriksminister Colin Powell i forrige uke.

Et flertall av de 25 medlemmene i styringsrådet sier nå at de selv vil overta makten.

- Vold en mulig vei

Abdel Mehdi al-Karbalai ble selv såret under den kraftige bombingen av Karbala under det sjiamuslimske opprøret mot Saddam Husseins regime etter Kuwait-krigen i 1991. Han har sittet ti år i det beryktede Abu Ghrayb-fengselet utenfor Bagdad, som nå
benyttes av USA.

Han gjentar at sjiamuslimene er villige til å bruke vold for å oppnå sine mål hvis det blir nødvendig.

- Dersom fredens vei ikke fører fram, vil vi si til folket at vi greide det ikke, dere må finne veien. De vil velge andre midler, og vi er rede til og i stand til å gjøre det, sier al-Karbalai, som i løpet av et par minutter utsteder en fatwa, en religiøs bestemmelse, til en mann som ber om et personlig råd mens vi er der.

Sjeiken understreker med vennlig mine at irakerne må ha prøvd alt før de velger ikke-fredelige metoder, slik at de kan få verdens støtte for det de velger å gjøre.

Krigsklare

Irakere på gata i den hellige byen Najaf, der storayatolla al-Sistani holder til, bruker sterkere ord enn al-Sistanis talsmann.

- Vi er takknemlige for at Bush frigjorde oss fra Saddam Hussein, men ikke for at han okkuperte oss. Nå må amerikanerne ut. Vi er stille nå, men hvis al-Sistani ber oss om noe, er vi klare, sier arbeidsløse Baqir Kadhim (27) utenfor den store moskeen i byen.

- Hvis al-Sistani mener det er rett å gå til krig mot USA, vil alle forsvare Irak. Millioner av irakere, også i utlandet, lytter til al-Sistani, sier Mohammad Jassim (41), også han uten jobb.

(NTB)