Kultur til jul

Av Turid Birkeland

Ikke før har Norges Bank advart mot tidenes shopping jul – før en anonym, dog velbeslått herre, slenger 5 millioner i bordet og kjøper selveste Brudeferden i Hardanger. Snakk om svart belte i shopping, Gjerdrem!

Advarer mot tidenes juleshopping.

Skjønt det heter ikke shopping når det er 5 millioner det er snakk om – sånn i en smell. Da heter det investering. Svart belte blir også altfor vulgært når det her faktisk er snakk om kunst – og ikke hvilken som helst– her har selve nasjonens nasjonalromantiske portrett gått under auksjonarius sin hammer. Selveste brudeferden.

Her lukter det storkar - og det var nok ikke han sentralbanksjefen siktet sin advarende pekefinger mot heller. Det var oss andre. Vi med for lite kroner til å gjøre investeringer, men alt for mange til å gjøre anstendige juleinnkjøp med omsorg for inflasjonen.

Kjære sentralbanksjef, du forstår at for noen av oss er det første lille snøfnugg nok til at barndommens forventninger til jul kribler nostalgisk gjennom årene. Da tenner vi stearinlyset, skreller mandariner, brygger gløgg og skrive lister. Før var det ønskelister til julenissen. Nå kan vi ikke helt tro på ham lenger, så nå skriver vi Handlelister Realismen har innhentet oss, men for ikke å gjøre verden tristere enn nødvendig dynger vi på så godt vi kan for å framelske barnligheten likevel.

Det rykker i julekosefoten

Hr. sentralbanksjefen har selvfølgelig rett, dette er adskilligere dyrere – unnskyld kostnadsdrivende - enn ønskelister. Like rett er det at mens Stortingsfolket krangler om skoletak som faller ned i hodet, skral kommuneøkonomi og stigende arbeidsledighet, så har flertallet av oss har det sånn hver for oss aldeles på G. Rettelse Særdeles på G. Dessuten - Vi har gjort vår plikt i opptil flere måneder, betalt vår skatt og nå - lenge før den foreskrevne adventstid, kjenner vi det rykke i julekosefoten. Verre er det ikke.

Det er slik som gjør at det blir press i økonomien, at for eksempel noen trær ender opp med stjerne i toppen og andre lander i postkassa som glansa kataloger til allmen fristelse. Nå renner det over med fantastiske tilbud om gaven til han og henne, og til dem jula er til for naturligvis. Nei – ikke handelsstanden .Barna.

Som tante har jeg på min side for lengst gitt opp moralske antydninger om at det er grenser for hvor mange leker de små podene kan fylle opp rommet med. Det er et utrolig kjedelig image å holde seg med for det første. Og for det andre uhyre lite troverdig fra en som ikke har for vane å gå av veien for litt real shopping når anledningen byr seg. Og anledning – god anledning – har som sagt flertallet av oss akkurat nå. Så kjære sentralbanksjef, - advarslene dine kommer ikke til å virke på oss. Dessverre for landets økonomi, men heldigvis for liten og stor på selveste julekvelden. Handlelista er klar – julerushet har begynt.

Gi litt åndelig påfyll

Jeg skylder heller ikke på handelsstandens kjøpepress. Led meg ikke inn i fristelse,- jeg løper selv.
Men for all del – julehandlingen skjer med varme og omtanke. Ettersom Brudeferden i Hardanger allerede er solgt,får vi andre spe på med mer beskjedne kulturinvestereringer og trøste oss med at de i alle fall blir i landet. Her skal jeg komme til neste bombesikre spådom. Mange av oss gjør faktisk så godt vi kan i julerushet. Med de aller beste intensjoner om å stå imot det verste trøkket fra kommersielle julepåhitt, vil vi gi den oppvoksende slekt åndelig påfyll. Som et tog til leselystens fremme går vi Med faste skritt inn i bokhandelen. Ingenting er som harde pakker. Hvem husker ikke den kjedelige juledagsmorgen bli reddet av årets bok under treet?

Sannelig, enda en Harry Potter bok i handlekurven.

Vi hilser gjenkjennende på barndommens bokrygger – men står imot og beveger oss korrekt mot samtiden. Og vips – så ligger sannelig enda en Harry Potter bok i handlekurven. Fort gjort. Du skal ikke se bort fra at det blir både plass til Lysfontener og stilige menn som vasker huset i samme kurv også. O jul med din glede og barnlige lyst!

Og ikke nok med det. Innimellom julebakst, julebord og dram skal vi sannelig klare å få tid til et rush av julekulturopplevelser for hele familien. Og like sikkert som at julekvelden kommer på kjerringa, tar vi med egne og lånte poder inn i nostalgitåka. Førjuls tid er nemlig ikke tida for eksprimentering. Tiden er knapp og billettene dyre. Her kjører vi safe. Tradisjonene står som ei påle.
Det mest vågale vi gjør er å juble lykkelig over å ha fått tak i fem billetter til kinoens mest markedsførte familiefilm i førjuls tida – den allerede nevnte Harry Potter. For øvrig bare for å oppleve en fornærmet kinosjef beklage at vi har gått på limpinnen og hoppet når hun sa hopp. Til lags åt alla kan selv ikke vi makte i førjulsstria.

Så hva gjelder kulturopplevelser for øvrig gjør vi som vi alltid har gjort – vi ser etter det vi kjenner. Og her stiller teaterNorge velvilligst opp. Riktignok vil det være mange her som før og etter forestilling Fnyser av kommersialisering av jula, men forøvrig spilles det for åpen låve dør. En klage dog,- Selveste Reisen til Julestjernen er ikke på årets repertoar. Men småfuglene får nok sitt likevel. Egner, Prøysen og Lindgren går sin trygge seiersgang landet rundt. For øvrig suser det i sivet, Hans og Grete inviterer til hus og Putti Putti Plott leter nok etter skjegget i år igjen.

Vi tar tak i trygge barnehender og vandrer lykkelig tilbake i barndommens rike.” For dette her skjønner du vennen min, dette så alltid tante før jul når hun var barn og.” Førjulsgleden vil ingen ende ta i selveste Kulturdepartementet heller. Der trekker de et lettelsens sukk over at deres eneste måleapparat vil registrere pene billettinntekter til statistikken over forestillinger for barn også i 2002. Det vil si – de skuler nok litt nervøst til Tromsø og Bergen som satser vågalt på nye familieforestillinger av Klaus Hagerup og Håvard Rem.

Tilrettelagt foreldrens barndomsminner

Men noe ny norsk dramatikk får vi vel departementet tåle og i den store sammenhengen skal ingen si at kulturlivet ikke kjenner sin besøkelsestid. At teatrene får statstøtte bla. for å fremme annet repertoar enn hva kommersielle aktører kan. Eller At barneforestillinger egentlig er tilrettelagt foreldrenes barndomsminner – se den type spørsmål får vi la ligge til etter nyttår.

Når barna er vel til sengs vil vi heller oppleve kjente og kjære artister, ja selveste Lysfontenen av en Prinsesse, synge julen inn med kjente og kjære svisker fra vår alles sangbok. Slik blir kirkene fulle - også før jul.

Du ser det kjære sentralbanksjef, at mot dette shopping trøkket står du aldeles alene. Ikke en gang i kultur eller kirkerom får du noen drahjelp mot kommersialiseringen. Nå er det fint lite inflasjonsdrivende i å lete etter forsvunne prinsesser, skjegg og julesvisker- men særlig til motkraft kan de knapt kalles. Trygghetsnarkomanien er allestedsnærværende og kronene ruller. Mot markedssuget kjemper selv pengevokteren forgjeves. Verden står ikke til påske – sa man i gamle dager. Nå vet vi bedre – så ille blir det ikke. Jula varer helt til påske sa de også. Nå vet vi bedre – den varer ikke til påske – det går raskere nå – nå starter den sånn omtrent i oktober.