Fanatisme og kjernevåpen

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen.

Den umiddelbare fare for storkrig ser nå ut til å være over, men striden er ikke på noen måte løst.

En indisk politimann ble drept da islamske separatister slo til mot delstatsforsamlingen i den indiske delen av Kashmir onsdag.

Kashmir-konflikten, med stadige terroristanslag inn på indisk område, kan fortsatt føre til en eksplosjon med helt uforutsigbare følger.

Den pakistanske regjering har inndirekte innrømmet at den hadde et visst ansvar for en terrorisme som før jul nådde et høydepunkt med selvmordsangrepet på det indiske parlament.

Endel muslimske fanatikere er blitt arrestert, og det er utskiftninger i etterretningstjenesten. Det var antagelig de samme grupper som stod bak selvmordsattentatet på regionsparlamentet i Srinagar 1.oktober da 40 sivile mistet livet.

Pakistan og Taliban

Det er ingen hemmelighet at Pakistan i sin tid bygget opp Taliban-styrkene som tok makten i Kabul. Amerikanerne mener å ha grunn til å tro at pakistanske etterretningsfolk også hadde forbindelse med bin Laden og hans terroristapparat.

En ung Taliban-soldat holder fast i våpenet sitt på grensen mellom Iran og Afghanistan i april, 2001. (Arkivfoto: Scanpix/AP)

Det sier ikke Washington offisielt av frykt for å gjøre situasjonen enda vanskeligere for president Musharraf, som er hardt presset som det er. Dessuten støttet CIA i sin tid både Taliban og bin Laden i kampen mot russerne i Afghanistan.

Dersom man spiller på lag med terrorister, møter man seg selv i døren før eller senere.

Politisk katastrofe

For USA vil en krig mellom Pakistan og India være en politisk katastrofe. Felttoget mot den islamske terrorismen er ikke på noen måte over selv om luftkrigen har gjort slutt på Taliban-styrkenes organiserte motstand.

Osama bin Laden er fortsatt på frifot.

Men ingen av topplederne er tatt, og bin Laden og hans nærmeste medarbeidere er fortsatt på frifot, dersom de ikke er drept. Skal amerikanerne overhodet ha noe håp om å ta disse menn, "døde eller levende" som president George W. Bush uttrykker det, trenger de støtte fra Pakistan.

Dersom de pakistanske styrker på grensen til Afghanistan tynnes etterligere ut, vil jakten på de ettersøkte bli som å lete etter en nål i en høystakk. Derfor satser amerikansk diplomati alt på å unngå en væpnet konflikt mellom India og Pakistan.

Russland og Kina

Også russerne og kinserne er aktive for å forhindre at Kashmir-konflikten blusser opp til en storkrig. Begge stormakter har problemer med muslimske fundamentalister og ser gjerne at krigen mot terrorisme føres videre, om ikke alltid med de midler USA bruker.

Fire dager etter terrorangrepet i New York, som har forandret på gamle allianser. (Scanpix)

Fra Russland og Kina kan ikke pakistanerne vente mye sympati. Moskva har aldri hatt noe nært forhold til Pakistan, og Bejing orienterer seg nå mot India på bekostning av sin gamle forbundsfelle Pakistan. Enda en gang ser vi hvordan 11.september forandret på gamle allianser og tankeganger.

Hindufanatisme

Det er ikke bare Pakistan som må gjøre innrømmelser skal man unngå en storkrig i Sørøst-Asia. India må bremse sine hindufundamentalister, og den erkjennelse bør etterhvert tvinge seg frem i New Delhi at den indiske armes fremferd mot muslimene i Himalayaprovinsen bare gjør vondt verre.

Siden 1989 er 35 000 sivile - enkelte observatører mener det dobbelte - blitt drept i indisk Kashmir.

I krigen mot muslimske fanatikere har inderne satt menneskerettighetenen til side på en måte som har spilt rett i fanget på terroristene. Det er en problematikk vi kjenner fra mange steder i verden siden Den annen verdenskrig.