Død avtale skaper nye spørsmål

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen.

Russland er imot og europeerne skeptiske, men president Bush får det som han vil. Det store spørsmål er om kineserne nå vil forsere det kjernefysiske våpenkappløpet.

Det har lenge vært ventet at president George W. Bush ville si opp avtalen som forbyr et omfattende rakettforsvar mot fiendtlige atomraketter. Bush gjorde dette til en viktig sak i valgkampen og har hele tiden ønsket å realisere den meget omstridte plan.

Men det var først etter at utenriksminister Colin Powell tapte drakampen med forsvarsminister Donald H. Rumsfeld at Bush tok den endelige beslutning. I sluttfasen støttet den nasjonale sikkerhetspolitiske rådgiver, Russlands-eksperten Condoleeza Rice, forsvarsministeren.

Dermed var slaget tapt for utenriksministeren, som fortsatt håpet det skulle bli mulig å få til et kompromiss med Russland. Powell har hele tiden vært den mest profilerte "due" i Bush-administrasjonen.

Kan gjøre som han vil

President Bush surfer dessuten på den bølge av oppslutning han har hatt fra det amerikanske folk siden "Krigen mot terrorisme" begynte. Alle meningsmålinger viser at det store flertall av amerikanere synes Bush har håndtert krigen i Afganistan på en effektiv måte, og rent militært må selv krigsmotstanderen si seg enig i det.

Bare noen få amerikanske soldater har mistet livet, de fleste av dem da de kom under det som i fagspråket kalles "friendly fire", det vil si amerikansk feilbombing.

Amerikanere flest er ikke så opptatt av de langsiktige politiske perspektiver. Selve Afghanistan blir snart glemt, og dersom det ikke skjer noen militær katastrofe for amerikanerne, vil president Bush fortsatt score høyt på meningsmålingene. Han kan med andre ord foreta seg mye som tidligere ville ha vært vanskelig.

Demokrater og eksperter skeptiske

Det blir neppe noen stor innenrikspolitisk strid i USA om oppsigelsen av ABM-avtalen, selv om demokratiske senatorer er imot og mange eksperter er meget kritiske. De peker på at et antirakettforsvar ikke ville ha kunnet avverge terroristangrepene på New York og Washington D.C. 11.september.

Skulle terrorister i fremtiden ønske å bruke kjernevåpen eller biologiske og kjemiske våpen mot USA, vil de sannsynligvis benytte andre midler enn raketter. Da gjenstår bare det gamle argument for et antirakettforsvar, nemlig at det skal beskytte USA mot såkalte "skurkestater" som er i ferd med å skaffe seg både atomvåpen og langdistanseraketter.

Men Bush har klokkertro på prosjektet og mener den snart tretti år gamle avtalen som ble inngått mellom Nixon og Bresjnev, hører hjemme på historiens skraphaug.

ABM-avtalen var en meget viktig del av det nedrustningsbyggverk som den konservative Nixon bygget opp med det like konservative sovjetiske regimet dengang. Uten ABM hadde man neppe kommet noen vei med avtalene om å skjære ned antallet raketter med kjernefysiske ladninger, SALT- og START-avtalene.

Folk flest har glemt hva disse forkortelser stod for. Den kalde krigen er blitt historie. Det er muligens teknologisk riktig at ABM-avtalen ikke lenger tjener noen hensikt,men de politiske konsekvenser av å si den opp er uoversiktlige.

Russerne brummer, men vil fortsatt ha mange nok atomraketter til å slå igjennom Bushs rakettskjold.

Kinas reaksjon viktigst

Viktigere er det at Kina vil satse enda mer på å bygge opp sine rakettstyrker. I Beijing mener mange at Bush` rakettskjold er rettet mot Kina, ved at det svekker kinesernes evne til å ramme det amerikanske fastland.

Gjensidig avskrekking eller "deterrence" var helt sentralt under den kalde krigen. I det lå det at ingen av supermaktene skulle kunne effektivt forsvare seg mot den andres atomraketter. Den som startet en atomkrig, ville ødelegge både seg selv og motparten. Mange mener at det sikret freden mellom supermaktene.

Kina ønsker å bli en supermakt før eller senere og vil derfor ha en stor nok atomrakettstyrke til at amerikanerne må ta dem alvorlig. Dessuten har kineserne to atommakter i sør, India og Pakistan.

Kina undertegnet aldri ABM-avtalen, men ser altså mer alvorlig på opphevelsen av den enn Russland gjør.

(NRK)