Mellom barken og veden

Av Annemarte Moland

Barak har dannet en gruppe som skal begynne forhandlingene om den nasjonale kriseregjeringen. Statsministeren vil ikke bare ha med seg den høyreorienterte Likud-lederen, men også det venstreliberale Meretz og det ultraortodokse Shas-partiet, som for øvrig allerede har gitt sin støtte til Baraks regjering.

Avviste koalisjon første gang

Allerede i august innbød Barak Likud-lederen til et regjeringssamarbeid, men Sharon var negativ til en slik koalisjon og ikke minst til statsministerens håndtering av spørsmålet om byen Jerusalem. Barak har ikke hatt flertall i parlamentet på mer enn tre måneder. Nå ser det imidlertid ut som om Sharon vil bli med i en koalisjon, men på harde betingelser som han stiller.

Sharon stiller harde betingelser (foto: NRK)

Krever vetorett i fredspolitikk

Sharon krever vetorett i fredspolitikken. Dessuten understreker han at han i regjeringssamarbeidet skal stå på lik linje som Barak, og det betyr trolig i stillingen som visestatsminister. I tillegg påpeker Sharon at dersom det er uenighet mellom partiene i sikkerhetspolitiske spørsmål, skal disse avklares kun mellom Barak og han selv. Etter åpningen av nasjonalforsamlingen Knesset på mandag, sa dessuten Likud-lederen at de to heller ikke hadde blitt enige om hva som skal være regjeringens svar dersom palestinerne erklærer en egen stat.

Stor skepsis til samarbeidet

Det er stor internasjonal skepsis, og ikke minst fra palestinerne, til Baraks samarbeid med den kontroversielle lederen Ariel Sharon, fordi de frykter at han vil legge fredsprosessen død. Barak tilbakeviser dette, og mener at selv om det er forskjeller mellom de to, er det arbeidet for en israelsk-palestinsk fred som står sentralt. Også innad i regjeringen er det motstand mot koalisjonen. Justisminster Jossi Beilin har truet med å gå av dersom Likud-partiet får vetorett i en koalisjonsregjering.

Beirut-massakrene i 1982

Sharon er først og fremst forbundet med massakrene i to flyktningleire i Beirut i 1982, der flere hundre sivile paelstinere ble drept. Sharon, som den gang var forsvarsminister, beordret den israelske hæren til Beirut for å stanse den palestinske frigjøringshæren, PLO, i å angripe Israel. Sharon selv ble etter massakrene etterforsket for drapene på flere hundre palestinerne og avsatt som forsvarsminister.

Ariel Sharon ble i 1999 leder av det høyreorienterte Likud-partiet etter nederlaget for den tidligere statsministeren Benyamin Netanyahu i valget.

Beryktet spasertur

Samarbeidet mellom Barak og Sharon har med andre ord ikke noe gunstig utgangspunkt. Barak, med flere på sin side, har rettet hard kritikk mot høyre-lederen for å ha spasert på Tempelhøyden i Jerusalem og mener dette førte til de store voldsutbruddene. Tempelhøyden, der Al-Aqsa-moskeen ligger, er islams tredje helligste sted.

Barak avbrutt i Knesset

Da den israelske statsministeren Ehud Barak åpnet høstsesongen i nasjonalforsamlingen Knesset på mandag, beskyldte han dessuten den palestinske lederen Yasir Arafat for volden den siste måneden. Både representanter fra venstresiden og høyresiden avbrøt Baraks tale flere ganger med sinte bemerkelser og kritikk.

Arafat er klar til å møte Israels tidligere statsminister Shimon Peres (foto: APTN)

Barak åpnet nasjonalforsamlingen uten å ha klart å danne noen kriseregjering. Samtidig bekreftet palestinernes leder Yasir Arafat at sentralrådet i PLO skal møtes for å diskutere en egen palestinsk stat. Arafat skal forøvrig være klar til å møte Israels tidligere statsminister Shimon Peres i fredssamtaler. I mens fortsetter uroen i Midtøsten. Senest onsdag ble to palestinere skutt og drept av israelske styrker under nye sammenstøt på en grenseovergang mellom Gaza og Israel.