skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
bakgrunn_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Bakgrunn Sist oppdatert 13:20
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Israels kriger

Fredsprosessen i Midtøsten er ved et veiskille. Kommer ikke forhandlingene mellom Israel og palestinerne igang igjen, kan den nye palestinske intifaden gå over til krig på flere fronter.

Publisert 13.10.2000 10:50.
Av utenriksmedarbeider Odd Karsten Tveit

Lenge før Israel ble opprettet i 1948, hadde det vært voldelige konflikter mellom jøder og arabere om retten til landet.Og det skulle det gå ytterligere tre tiår og fire kriger før Egypt og Jordan inngikk fredsavtaler med Israel. De andre to nabostatene, Libanon og Syria, har ikke formelt sluttet fred med israelerne.

De første omfattende kampene mellom jøder og arabere om Palestina begynte etter at FN i november 1947 bestemte seg for å dele Palestina en arabisk og en jødisk stat.

Den første krigen om Palestina startet i 1947.

Israel vokser

Denne krigen, som varte fram til 1949, endte med at den nye jødiske staten kontrollerte hele Galilea, hele Middelhavskysten, minus Gazastripen, hele Negevørkenen, og en stripe land fra kysten og inn til Vest-Jerusalem. Egypt tok kontroll over Gaza og Jordan annekterte Øst-Jerusalem og Vestbredden. Da hadde over 700 000 palestinere blitt fordrevet eller flyktet fra sine hjem. Det var dermed en jødisk majoritet i den nye staten. Palestina var utradert fra kartet.

Nye kriger

Høsten 1956 gikk Israel til krig mot Egypt og tok Gazastripen og hele Sinai. USA presset israelerne til å trekke seg tilbake, og det ble satt inn en fredsbevarende FN-styrke i Sinai, med bl.a. norsk deltakelse.

Israel gikk nok en gang til krig i 1967.
Elleve år senere, i juni 1967 gikk israelerne nok engang til krig. Nok en gang ble Gazastripen og Sinai okkupert. I tillegg erobret Israel også hele Vest-bredden av Jordanelven og Øst-Jerusalem fra jordanerne, og Golanhøydene fra Syria.

Våpenstillstanden varte til 1973. Da gikk Egypt og Syria til krig for å gjenvinne tapte områder. Egypterne krysset Suezkanalen, men ble stanset et stykke inne i Sinai. På Golanhøydene hadde syrerne framgang i krigens første fase, men også her ble araberne presset tilbake og Syria tapte ytterligere land.

Krig og fred

Nok en gang ble det våpenhvile og nye fredsbevarende FN-styrker ble satt inn på Golanhøydene og i Sinai. Etter å ha inngått en fredsavtale med Egypt i 1979 trakk Israel seg etter hvert ut av egyptisk territorium. Året før, i mars 1978. hadde israelerne okkupert Sør-Libanon, og i 1982 gikk Israel til ny krig mot Libanon. Denne gang okkuperte hæren området helt nord til Beirut. Senere trakk israelerne seg tilbake, men først i mai 2000 var styrkene helt ute av landet.

Israels retrett fra Gaza og Vestbredden begynte så smått i 1994, som følge av Oslo-avtalen. De nye palestinske myndighetene under ledelse av Yasir Arafat, tok over kontrollen i de tidligere okkuperte områdene. Men ennå okkuperer Israel arabisk land. Golanhøydene, deler av Vestbredden og Gaza og Øst-Jerusalem.

Siste saker:
Flere saker: ALT OM MIDTØSTEN

 
Podkast. Ta med deg programmet
10 SISTE NYHETER
5 SISTE INNENRIKS
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no