Fra Oslo til FN

Av utenriksmedarbeider Odd Karsten Tveit

Voldshandlingene blusset opp igjen etter Sharons besøk

Det var Israels opposisjonsleder Ariel Sharon som torsdag for snart to uker siden "tente fyrstikken" ved sitt besøk på muslimenes helligdom Haram esh Sharif – Det noble sanktuarium. Denne hellige pletten i Jerusalems gamle bydel, prydet med Al-Aksa og Klippemoskeen, er også guddommelig for jødene, ettersom det var her deres tidligere templer i sin tid ble reist og ødelagt.

Med general Sharons fyrstikkflamme eksploderte den usynlige gassen som forlengst fløt fritt i de israelskokkuperte områdene. I sju år har flere millioner palestinere ventet tålmodig på at Israel skulle gi dem selvstendighet.

Håp etter Oslo

Palestinernes håp ble først tent i Oslo i 1993. Men håpet om en fri og uavhengig palestinsk stat har siden den gang forvandlet seg til frustrasjon. Stikk i strid med Oslo-avtalens ånd fortsatte Israel å bygge ut jødiske kolonier på palestinsk land. Den jødiske staten trenerte også tilbakelevering av områder, og utsatte frigivelse av palestinske fanger.

Fiasko i Camp David

I sommer forsvant de siste rester av håp for mange om at Oslo-prosessen skulle føre til et nytt Palestina med Jerusalem som hovedstad. Det som skulle ble president Bill Clintons Midtøsten-finale og kanskje gi ham en Nobelpris for fred, ble i stedet en fiasko. Toppmøtet i Camp David mellom president Yasir Arafat og statsminister Ehud Barak demonstrerte at Israel ikke har til hensikt å gi tilbake Øst-Jerusalem og resten av landet som ble erobret i juni 1967. I følge FNs resolusjon 242 fra samme år, som også dannet grunnlaget for Osloavtalen, skulle Israel trekke sine væpende styrker tilbake "fra områder okkupert i den siste konflikten”, inklusive Øst-Jerusalem. Riktignok gav Oslo-avtalen Israel en mulighet til å reforhandle resolusjonen, men prinsippet om ”fred i bytte mot land” er fremdeles bærebjelken i avtalen.
I Camp David forsøkte Yasir Arafat å komme israelerne i møte ved å gå med på framtidig israelsk suverenitet over enkelte jødiske kolonier på Vestbredden og i utkanten av Jerusalem. Men den palestinske presidenten sto fast på kravet om fremtidig suverenitet over Øst-Jerusalem. Dermed var denne forhandlingsrunden slutt.

FN kavaleriet er kommet

Når nå generalsekretær Kofi Annan er kommet til Midtøsten for å gi tyngde til visegeneralsekretær Terje Rød-Larsens tidligere meglingsforsøk mellom Israel og palestinerne, er det samtidig en påminnelse om at FN fremdeles vil spille en rolle. Men Kofi Annans tidligere forsøk på å mekle i konflikter der USA ikke lyktes, har ikke vært kronet med hell.

I 1998 reiste generalsekretæren til Bagdad for å redde freden etter at USAs trusler mot Saddam Hussein ikke førte fram. Da Natos bombing av Serbia ikke førte til at Slobodan Milosevic overgav seg, ble FN bedt om å gi den jugoslaviske presidenten en resolusjon som kunne redde hans ansikt. Heller ikke det lyktes. Nå skal altså Kofi Annan trå til der Bill Clinton har stått fast. Og i kulissene arbeider visegeneralsekretær Terje Rød-Larsen. Han har tidligere kunnet vise til bedre resultater enn sin nåværende sjef.