På reise i GULag

Tekst og foto: NRKs Moskva-korrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld

Se bildegalleri fra Solovetskij-øyene


Isen slipper taket raskere om våren enn den angsten minnene knyttet til klosteret på Solovetskij-øyene vekker her i Russland.


Vinterstid brukte det hemmelige politi den hellige innsjøen på klosterets landside til mishandling av de politiske fangene: Råker ble hogd, og med bare nevene måtte straffangene bære vann fra den ene råken til den andre på den isdekkete sjøen i forgrunnen.


St.Petersburg-filosofen Oleg Volkov har som museumskurator bygd opp fangeleirmuseet i en av klosterkirkene. Samlingen avdekker de voldsomme forbrytelsene som ble fortiet for turister selv under Mikhail Gorbatsjovs glasnost-æra så sent som i 1989!


De mektige kuplene på klosterkirkene vitner om gudfryktige eremittmunkers liv her helt fra 1429, viser Solovetskij-øyenes historie, utgitt i 1899.


Dette er den eneste bevarte altertavlen i Solovetskij-klosteret. Den vitner om de rikdommer klosteret la seg til som kraftsentrum for Pomorhandelen i Kvitsjøen.


Treenighetskatedralen og mye av klosteret ble ødelagt under påsatt brann i 1923. Fra da av ble kirken her i denne tilstand brukt som mottakssentral for 800 fanger i slengen. Her fikk de bare sove tre-fire timer i døgnet mens de måtte utføre det verste slavearbeidet.


I dag er tredve munker og prester tilbake under ledelse av en klosterforstander, som sorterer direkte under patriarken i Moskva. Mange geistlige ble tatt av dage her i nord under Stalintiden, og diktatoren selv yndet å bruke klostre som fangeleire for å krenke kirken ekstra.


Denne kirken på Sikirnaja-åsen ble straffeanstalten i særklasse. I andre etasje lå de verste straffecellene. I bare underbukser måtte de mannlige fangene sove i uoppvarmede rom på bare plankegolvet vinterstid. Ved foten av åsen der denne kirken ligger, ble mange skutt og lagt i massegraver.


Verst var imidlertid trappen som straffemiddel. I dag er den restaurert av den norske riksantikvaren! Her ble de fordømte som ikke engang skulle unnes en kule, bundet til tømmerstokker. Så ble fangene sendt utfor med hodet først, nær innpå trehundre trappetrinn nedover.

Ingen overlevde.


Aleksandr Maksimov (46) er skjærgårdsfisker som setter poteter her på Solovetskij-øyene. Til NRK forteller han at han finner menneskeknokler overalt i jorden når han setter poteter om våren her i nord.

- Massegravene ligger overalt og er ikke kartlagt ennå, sier Aleksandr som er født og oppvokst på øyene.


Poeten Katarina Olitskaja tilbrakte i alt 39 år som politisk fange i GULag, mange av dem her på Solovetskij-øyene. De fleste av straffangene var aldersmessig unge, mellom 28 og 35 år.

Katarina overlevde og klarte det kunststykket å få gitt ut sine "Erindringer" så tidlig som i 1971.

Skyggetallene for døde menn alene fra 1930-årenes GULag kan være slik: Av menn født mellom 1880 og 1910 forsvant mellom 9 og 10 millioner mellom 1930 og 1941 i GULag.

Det viste en studie basert på den sovjetiske folketellingen anno 1958 som denne signatur gjennomførte våren 1977 ved Universitet i Bergen i samarbeid med demografen og historieprofessoren Ståle Dyrvik.