Den siste leken

Det er torsdag kveld 19. oktober. Karam og familien har flyktet til besteforeldrene sør i Gaza.

I sekken har de pakket med seg det mest nødvendige: reisebevis, fødselsattester, klær og noen leker. Klikk-klakk-kulene er også med. Katten Lutchi fikk akkurat plass i sekken.

Samtalen

محادثة الفيديو

Familien sitter nå krøket sammen i sengen til mormor. Karam svinger med leken.

Ved siden av ham sitter storesøster Farah (10). Lillesøster Alma (2) hviler i mammas fang. Hun har på seg en oransje- og hvitstripete genser.

Mamma Sahar (31) holder telefonen stødig og sørger for at alle barna er synlige i videosamtalen. På mobilen vises ansiktet til pappa Mohamed (31).

– Når kommer du hjem, pappa? spør barna.

– Snart, svarer han.

Til vanlig jobber han som gulvlegger i Tel Aviv, men etter Hamas' angrep på Israel 7. oktober, mistet han jobben og reiste til Vestbredden .

Grensen til Gaza er stengt. Ingen kommer seg ut. Mohamed kommer seg ikke hjem til familien.

Det er snart to måneder siden barna ga pappa en klem.

Mohamed pleier vanligvis å være borte én måned om gangen, før han har fire dager hjemme med familien i Gaza.

– Vi skal på tivoli når du kommer hjem, pappa, krever ni år gamle Karam.

Mohamed lover å komme hjem så fort han kan. Da skal de dra på både tivoli, kjøpesenter og restaurant.

Etter det verste angrepet mot Israel på 50 år, har Israel svart med massiv bombing av Gazastripen. Så langt er over 7300 mennesker drept, flere enn 3000 av dem er barn, ifølge Hamas-styrte palestinske helsemyndigheter.

Det har ikke kommet oppdaterte tall etter at Israel trappet opp sine angrep og gikk inn med soldater og tanks i deler av Gaza denne helgen.

For to uker siden ba Israel 1,1 millioner palestinere om å evakuere for sin egen sikkerhet. Ikke alle kunne eller ville forlate hjemmene sine, men Karams familie turte ikke bli værende i nabolaget Rimal.

De flyktet 20 kilometer sørover til besteforeldrene i Deir el-Balah, trygt utenfor området Israel varslet de ville angripe.

Rimal var den mest velstående bydelen i Gaza by. Nå ligger de brede gatene, med de høye blokkene og grønne trærne i ruiner.

Barna

الأطفال

Alma er bare er to år, men snakker så rent at det forbløffer de rundt henne.

Hun stjeler ofte morens telefon for å ringe faren og vise ham katten Lutchi.

Hun hadde allerede sjekket at Lutchi fikk plass i skolesekken hun skulle bruke på førskolen om noen år.

Ni år gamle Karam vil alltid se fotball på TV. Når han ikke gjør det, er han ute og spiller med vennene sine i gata. Real Madrid er hans favorittlag. Cristiano Ronaldo er hans store forbilde.

Han beundrer også pappaen sin. Karam vil jobbe hardt og tjene penger. Ta vare på familien, akkurat som ham.

På TikTok deler han mest selfies sammen med pappa.

Storesøster Farah er en tiåring med ambisjoner.

På skolen får hun toppkarakterer og forteller alle at hun vil bli lege. For å bli lege må hun være best, noe hun er fast bestemt på å være. 

Fra de er små, lærer barn i Gaza at hvis de gjør det bra på skolen, kan det åpne dører for stipender og studier ved universiteter i utlandet. Det er nesten umulig å forlate området. Israel ødela flyplassen i Gaza i 2001, og grenseovergangene kontrolleres av Israel og Egypt. 

Farah er omsorgsfull og passer alltid på sine yngre søsken, forteller Mohamed.

Lengselen etter å se familien er stor. Mohamed kaller kona, Sahar, for «mitt hjerte».

– Hun har vært min bestevenn siden hun dukket opp ved kopimaskinen der jeg jobbet. Jeg ble forelsket, sier Mohamed.

De giftet seg da de var 20 år.

Etter igjen å ha lovet barna at de snart skal på tivoli, sier de «ha det». Like etterpå sender Sahar ham en melding. En melding som ikke er ment for barnas øyne.

På dette tidspunktet visste ikke Mohamed at samtalen han akkurat hadde hatt, skulle brenne seg inn i minnet for alltid.

Det utenkelige

ما لا يمكن تصوُّره

Under en time senere ser han en rød tekstlinje på TV-skjermen:

Breaking news!

Blokka til besteforeldre i Deir el-Balah, hvor kona og barna befinner seg, er bombet. Ti drepte og flere skadd, melder nyhetsreporteren.

Mohameds verden stopper opp. Han prøver å roe seg, kan ikke tro at det stemmer.

Han skriver til Sahar.

Meldingene forblir ulest.

I sin desperate jakt etter informasjon tråler han Instagram, Snapchat, Facebook og Telegram. På nettet finner han journalister i Gaza, og skriver til dem.

«Vær så snill, ta bilder av familien dere finner i huset. Jeg trenger å se barna mine».

Mens Mohamed blar seg gjennom innlegg etter innlegg på Instagram, dukker det opp en video som får ham til å stoppe opp.

Han gjenkjenner med en gang den oransje- og hvitstripete genseren til yngstedatteren, den hun hadde på seg da de snakket sammen for en knapp time siden.

Ansiktet hennes er grått, dekket av støv fra ruinene. Helsepersonell prøver å få liv i henne.

Mohamed ser at den lille datteren hans ikke puster lenger.

– Jeg hadde aldri forestilt meg å lete etter mine barns lik på sosiale medier, sier han til NRK.

En ny video tikker inn på telefonen hans.

«Er dette sønnen din?» spør en lege.

Ansiktet er vanskelig å kjenne igjen, men så viser legen fram leken.

De to små fargerike kulene. Kulene som roet niåringen når bombene falt utenfor.

Legen forteller at de fant leken i Karams bukselomme.

Mohamed ber om at den begraves sammen med sønnen.

Litt etter litt går det opp for ham at de to yngste barna hans er døde.

Likevel må Mohamed søke videre etter eldstedatteren sin Farah. Han mobiliserer venner og slektninger som befinner seg sør i Gaza.

Noen timer senere ringer svogeren og forteller at de har funnet Farahs kroppsdeler, spredt over flere meters avstand. Nå er de samlet i et liksvøp.

Katten Lutchi ble funnet død nær Farah.

– Sorgen er at jeg ikke er med dem. At jeg må be fremmede om å merke barnas grav, slik at jeg kan finne dem. At jeg ikke kan begrave dem selv.

Alma, Karam og Farah er blant over 3000 barn på Gaza som aldri får lekt igjen.

NRK har kontaktet det israelske forsvaret med spørsmål om bombingen av bolighuset der barna til Mohamed var. Vi har også spurt hva de gjør for å unngå at sivile blir drept. Vi har ikke fått svar.

Israels forsvar har tidligere sagt at målet er å utslette Hamas, og at Hamas bruker sivile som skjold i Gaza.

Halvparten av Gazas befolkning er barn. De var ikke født da Hamas sist vant valget i 2006. Det har ikke vært valg siden.

Befolkningen i Gaza er blant verdens yngste: Medianalderen er 19 år. Til sammenligning er den 40 i Norge.

Mens Karam, Alma og Farah gravlegges, kjemper mamma Sahar for livet på intensivavdelingen.

– Mitt eneste ønske i dette livet var å skape en lykkelig familie, og den mistet jeg på et øyeblikk, forteller Mohamed.

Kona er for hardt skadd til at han kan snakke med henne. Sahar venter på å bli operert, men ventelisten er lang.

Alt Mohamed ønsker nå, er at Sahar skal våkne.

NRK har forsøkt å kontakte 30 barnefamilier i Gaza, som alle har mistet ett eller flere barn etter 7. oktober.

Mange er i sjokk og orker ikke å gi intervjuer. De har lite strøm og batteri. Deres første prioritet er å finne vann til barna sine som lever. Flere foreldre har skrevet barna sitt navn med kulepenn på beina deres, så de kan identifiseres dersom det verste skulle skje.

Mohamed har valgt å fortelle sin historie til NRK for å gi et budskap til verden.

– Krigen må stoppe. Det er nok nå, sier han.

Hvert kvarter dør det et barn i Gaza, ifølge Redd Barna.