Svenske artister sto for 36 prosent av fjorårets platesalg i Sverige, mens norske artister måtte nøye seg med 17 prosent av platesalget her hjemme. Og tendensen de siste årene har vært klar: andelen norske plater har vært synkende. Men hvem har skylda, du som platekjøper eller kremmerne i plateselskapene som helst satser på Celine Dion og andre divaer?
|
Briskeby - skreddersydd integritet? |
Det var utgangspunktet for en paneldebatt på By:Larms første dag i Tromsø. Noe særlig klokere av debatten ble vi ikke, hvor noen etterlyste mer skreddersydd pop for markedet, mens andre tviholdt på musikernes integritet.
Mest på pukkelen for at norsk musikk ikke selger så mye, fikk radio og tv. Tv fordi det ikke finnes noe alright program som tar musikk på alvor, og radio fordi spesielt de mange kommersielle radiostasjonene er nettopp det: uhyre kommersielle og listestyrte.
- Det aller beste beviset på det er Hit 40, som skal gjenspeile hva som blir spilt på radioen. Nesten alt på den lista er jo pedofil heliumpop, fastslo musikkens altmuligmann Tom Skjeklesæther.
- Musikken reflekterer det som foregår inne i musikernes hode. For oss er det ikke noe poeng å ”lage” musikk som passer radio. Det ville jo bli helt meningsløst, hevdet Terje Engen, direktør i plateselskapet S2 Records og en bransjeveteran som blant annet har breaket artister som deLillos, Raga Rockers og Jokke & Valentinerne.
Effekten av de store multinasjonale selskapenes voldsomme satsing på megastjerner på det norske markedet sammeliknet han med sin mor bak rattet.
-Hun syns selv det går veldig bra når hun kjører, men hun ser ikke alle de som ligger i grøfta bak henne.
Av Leif Gjerstad, upunkt@nrk.no