Rent musikkgenreorientert spiller de musikk som ligger et sted mellom Weezer og Popsicle i uttrykk; kraftig og energisk, men samtidig poppete og melodiøst. På scenen fredag utviste de lovende kapasitet innen låtskriving såvel som sceneoppførsel.

Høydepunktene var "I'm Spartacus" (med den alltid like politisk aktuelle tekstlinjen "fuck the Roman empire"...) og den snurrige "43 seconds" (om jeg husker antallet riktig).

Jørgen Hegstad, upunkt@nrk.no