Ragnar Frisch (1895-1973), sosialøkonom, født i Kristiania. Ragnar Frisch er en av våre mest kjente vitenskapsmenn internasjonalt, og fikk Nobelprisen i økonomi i 1969.
Av
Tron Soot-Ryen
Ragnar Frisch skulle egentlig bli gullsmed og overta farens gullsmedforretning, men studerte økonomi parallelt med gullsmedutdannelsen. Han viste raskt sine talenter i økonomi, og gullsmedverktøyet ble lagt på hylla, selv om han sørget for at familiens gullsmedbutikk ble drevet videre.
Doktorgrad
 |
Navn: Ragnar Frisch
Født: Kristiania, 1895
Død: 1973
Kjent for: Sitt arbeid innen økonomi og politikk. |
Etter studier i utlandet ble tok han doktorgrad i teoretisk statistikk i 1928. Han ble tilbudt professorstilling i USA, men det ble opprettet et eget professorat i Oslo for å få Frisch hjem i 1931.
Frisch lanserte en rekke teorier for hvordan staten ved ulike virkemidler kunne styre den økonomiske politikken. Han var preget av mellomkrigstidas krise, og ville lage styringsredskaper som politikerne kunne bruke for å styre økonomien på rett spor.
Modernisering
 |
| Professor Ragnar Frisch. Foto: NTB arkiv / SCANPIX |
Politisk stod Frisch på venstresiden og var sterk tilhenger av statlig styring av økonomien. En av hans viktigste bidrag var arbeidet med et nasjonalregnskap. Han bygget opp sosialøkonomi og statistikk som fag i Norge, og moderniserte undervisningen.
Trygve Haavelmo, som også fikk Nobelprisen av er av Frisch sine elever. Andre av hans elever kom i sentrale posisjoner i Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet og Norges Bank.
Hans teorier var viktige for den økonomiske politikk Arbeiderpartiet førte i etterkrigsårene. Helt siden trettiåra hadde Frisch arbeidet aktivt for å spre sine teorier til politikere og andre samfunnstopper. Han arbeidet også aktivt mot norsk medlemskap i EF i 1972. Det gikk historier om han enorme arbeidskapasitet som kunne ta pusten fra yngre medarbeidere. Han var og ivrig birøkter, og skrev om dette og beskrivelser av fjellturer.
Ragnar Frisch har vært med på å bringe sosialøkonomien store skritt framover, og inspirert til både ny forskning og konkret politikk i mange land.
 |
| Professor Ragnar Frisch ved skrivebordet i 1953. Foto: NTB / Scanpix |
Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.
Foto, ingress: NTB / SCANPIX
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
