Katti Anker Møller

LYD OG VIDEO

Fakta: Katti Anker Møller   Radio: Katti Anker Møller

Hjelp | Mer lyd og video

Av Tron Soot-Ryen

Katti (egentlig Kathrine) vokste opp i et liberalt miljø på Norges første folkehøyskole. Hun ble påvirket av morens engasjement for kvinnesaken. Moren født 10 barn og hun opplevde at moren var redd for nye graviditeter. Moren døde 50 år gammel.

Navn: Katti (Kathrine) Anker Møller Født: Sagatun, 1868 Død: 1945 Kjent for: Sitt engasjement i kvinnesaken og abortsaken, samt sitt arbeide for seksualopplysning.

Selv levde hun i et ekteskap preget av gjensidig respekt. Da hun var 32 år skrev hun sin første artikkel om de ugifte mødre. Hennes svoger var stortingsmann Johan Castberg, og sammen kjempet de for at barn av ugifte foreldre skulle ha arverett etter faren, og en rekke andre bestemmelser som skulle styrke barnets stilling.

Katti Anker Møller. Foto: Teknisk Museum

Etter hard politisk kamp ble de "Castbergske barnelover" vedtatt i 1915. Møller fikk allerede i 1902 opprettet et hjem for ugifte mødre i Kristiania.

Seksualopplysning

Hun mente at kvinner viktigste oppgave var "moderskapet", men hevdet samtidig kvinners rett til seksualopplysning og prevensjon. En hovedtanke var at kvinner måtte frigjøres fra stadige graviditeter. Hun tok en rekke initiativ for å bedre mødrenes kår, og fikk utgitt vår første bok med seksualopplysning.

Abortsaken

I 1915 hold hun en berømt tale der hun gikk inn for å oppheve straffen for abort. Hennes tanke var at det å bli mor måtte være frivillig, samtidig som hun ville styrke kvinnenes stilling gjennom mødrelønn. Hun ble møtt med mye kritikk over å trekke "privatlivet inn i politikken". Hun ga opp abortsaken, men arbeidet iherdig med å opplyse kvinner om prevensjon. I 1924 fikk hun opprettet det første mødrehygienekontor i samarbeid med Arbeiderbevegelsen.

Katti Anker Møller er på mange måter en av grunnleggerne av tanken om en velferdsstat, og hennes ideer har inspirert helt fram til fri abort ble vedtatt lenge etter hennes død.

Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.

Bildet i denne artikkelen er gjengitt med tillatelse fra www.tekniskmuseum.no.