Gustav Vigeland (1869 – 1943), billedhugger, født i Mandal. Gustav Vigeland er en av Norges mest kjente skulptører og billedhuggere, og har gitt Oslo en enestående park (Vigelandsparken) i verdenssammenheng.
Av
Tron Soot-Ryen
Vigeland viste allerede som gutt evner i treskjæring og kom 15 år gammel i treskjærerlære i Kristiania. Han kom fra en pietistisk religiøs bakgrunn med en tungsindig far med et negativt menneskesyn, som preget han arbeide i ungdomstida.
Han forsøkte å livnære seg som treskjærer, men hadde vanskelige år.
Billedhugger
|
Navn: Gustav Vigeland
Født: Mandal, 1869
Død: 1943
Kjent for: igelandsparken og sitt virke som skulptør og billedhugger. |
I 1889 fikk han kontakt med billedhugger Brynjulf Bergslien, som ble oppmerksom på hans talent. På høstutstillingen samme år debuterte Vigeland med gruppen Hagar og Ismael.
Ut i Europa
|
Gustav Vigeland - Foto: NTB / SCANPIX |
Han fikk utover 1890-tallet flere stipender som gjorde det mulig for ham å reise ut i Europa. Han arbeidet i København, og hans kunst begyndte å vekke oppmerksomhet. Han arbeidet og studerte også i Paris og Firenze.
Restaurering av Nidarosdomen
Religiøse motiver og forholdet mann-kvinne preget ham i disse årene. For å livnære seg begynte Vigeland i 1897 ved Nidaros domkirke som restaureringsarbeider, og lagde flere av kirkens skulpturer. Deretter lagde han byster av en rekke fremtredende menn og kvinner.
Vigelandsparken
Det Vigeland likevel er kjent for er Vigelandsparken, som skulle oppta en stor del av hans liv. Allerede i 1900 begynte hadde han et utkast til et fonteneanlegg som ble avvist. I seinere planer var Studenterlunden og Abelhaugen aktuelle, først i 1924 ble den endelige plassering klar. Kommunen bygde et atelier til ham, som etter hans død ble museum. Det var et enormt arbeide. Vigeland modellerte selv alle de 212 skulpturene, mens hogging og støping ble utført av andre.
Gustav Vigeland har gitt Oslo en enestående park i verdenssammenheng. Han fikk aldri se den ferdig. Først rundt 1950 var det meste på plass.
|
Vigelandsparken - Foto : Berit Roald / SCANPIX |
Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.
Foto, ingress: NTB / SCANPIX