Sigrid Undset (1882-1949), forfatter, født i Danmark. Sigrid Undset er blant de aller største forfatterne våre, og etter Peer Gynt er Kristin Lavransdatter kanskje vår mest berømte litterære figur.
Av
Ragnhild Sleire Øyen
Sigrid Undset debuterte i 1907 med ekteskapsromanen Fru Marta Oulie og fulgte opp med en novellesamling, middelalderroman og diktsamling. Men det var med romanen Jenny i 1911 hun vant sin første suksess. Den realistiske behandlingen av et erotisk problem førte til debatter i dagspressen. Flere novellesamlinger og en roman senere begynte Undset å virkeliggjøre en plan hun hadde båret på siden tidlig ungdom; en stor roman fra norsk middelalder.
|
Navn: Sigrid Undset
Født: Danmark, 1882
Død: 1949
Kjent for: Sitt forfatterskap. |
Trebindsverket om Kristin Lavransdatter (1920-22) hører til storverkene innen historisk diktning og menneskeskildringing. Det ble en internasjonal bestselger, sammen med firbindsverket om Olav Audunssønn. Også senere skrev hun kyndig og innsiktsfullt om middelalderen.
|
Sigrid Undset - Foto: NTB / SCANPIX |
Nobels litteraturpris
I 1928 ble Undset tildelt Nobels litteraturpris, som hun sjenket til allmennyttige formål, for det meste til et fond for familier med psykisk utviklingshemmede barn.
Undset skrev samtidsromaner om ekteskap, hverdagsliv og åndelig rådløshet, og hun skrev den levende barndomsskildring Elleve år. Etter at hun konverterte til katolisismen i 1924 skrev hun gjerne i lys av et katolsk kristent livssyn.
Artikler, foredrag og reiseskildringer er også en vesentlig del av forfatterskapet hans. Hun gikk tidlig ut mot nazismen og andre statstotalitære tendenser. Under kampene i 1940 ble hun oppfordret til å forlate landet i tilfelle tyskerne ville arrestere henne. I USA fortsatte hun antinazistisk skrift og tale.
Undset er blant de aller største forfatterne våre, og etter Peer Gynt er Kristin Lavransdatter kanskje vår mest berømte litterære figur.
Sigrid Undset er den siste norske vinneren av Nobels litteraturpris.
|
Sigrid Undset på et fotografi tatt på Bjerkebæk i 1945. Foto: NTB / SCANPIX |
Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.
Foto, ingress: NTB / SCANPIX