Av
Tron Soot-Ryen
Eivind Josef Jensen ble født i Stavanger, byttet senere navn til Berggrav-Jensen og så til Berggrav i 1917. Han vokste opp i et prestehjem, mest i Østfold, og fulgte i sin far fotspor som teologistudent. Han hadde en periode med stor religiøs tvil, men fullførte likevel studiene, og arbeidet som lærer de første årene. Han var med små avbrudd redaktør i bladet Kirke og Kultur fra 1909 nesten helt fram til sin død.
Biskop
 |
Navn: Eivind Berggrav
Født: Stavanger, 1884
Død: 1959
Kjent for: Sitt arbeide som kirkeleder og motstandsmann. |
Han var sogneprest og seinere fengselsprest på 1920-tallet, og var aktiv i reformarbeider i fengselsvesenet. I 1928 ble han utnevnt til biskop i Hålogaland, der han fram til 1937 markerte seg som en folkelig biskop, samtidig som han hadde sterke og klare meninger. Hans bok om oppholdet i Nord-Norge ble en bestselger i 1937. Dette året ble han biskop i Oslo, som han var fram til 1950.
 |
| Eivind Berggrav ved skrivebordet under kontaktkomiteens møte på Oslo Bispegård i 1950. - Foto: NTB / Scanpix |
Hans rolle som kirkeleder var viktigst under okkupasjonen. Før krigen hadde han vært med i en gruppe (med blant andre kronprins Olav) som hadde prøvd å få til megling mellom Tyskland og Storbritannia.
Han deltok også i Administrasjonsrådet og i en del forhandlinger med tyskerne den første perioden som han ble kritisert for. Men fra høsten 1940 markerte han en klar front mot det nazistiske styret, og ble en leder for kirkens motstand, og skapte en allianse med lekmannsbevegelsens viktigste ledere.
Han stod bak biskopenes ”hyrdebrev” mot nazismen, skriftet Kirkens Grunn, som førte til prestenes embetsnedleggelse i påsken 1942. Biskopene la ned sitt embete allerede i februar 1942, og han ble arrestert i april samme år. Quisling regnet ham som en av sine personlige fiender. Han ble internert i sin hytte i Asker i tre år, der han skrev en rekke bøker som senere ble utgitt.
Etter krigen var Berggrav aktiv i internasjonalt økumenisk arbeid gjennom Kirkenes Verdensråd og Det Lutherske Verdensforbund. En av Berggravs viktige tanker var at mange kristnes hadde for store lojalitet med de styrende, og retten til å gjøre opprør mot urettferdig styre.
Eivind Berggrav var en samlende person i en tid med sprikende teologiske retninger innen kirken.
 |
| Eivind Berggrav døper Prinsesse Ragnhild fru Lorentzen og skipsreder Erling Lorentzens andre barn i Slottskapellet av biskop i 1957. Foto: NTB / SCANPIX |
Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.
Foto, ingress: NTB / Scanpix
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
