Haakon 7 (1872-1957), Konge av Norge, født i Gentofte, Danmark. Kong Haakon ble hele nasjonens samlingsmerke, og hadde en enestående posisjon i folket. Han var Norges første konge etter unionsoppløsningen i 1905.
Av
Ragnhild Sleire Øyen
Ved oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige i 1905 arbeidet Christian Michelsens samlingsregjering for å importere en monark fra Danmark, da de for all del ville unngå at landet ble republikk.
Men den danske kandidaten prins Carl krevde folkeavstemning før han ville ta imot kronen. Den gav 259 563 stemmer for og 69 264 stemmer mot kongedømme.
Alt for Norge
 |
Navn: Haakon 7
Født: Gentofte, Danmark, 1872
Død: 1957
Kjent for: Norges første konge etter unionsoppløsningen i 1905. |
18. november 1905 valgte Stortinget enstemmig Prins Carl til konge. Han tok da kongenavnet Haakon 7, gav sin sønn navnet Olav og tok sitt valgspråk: Alt for Norge.
25. november kom den nye kongefamilen til landet, to dager senere avla kongen ed til konstitusjonen. 22. juni 1906 ble kong Haakon 7 og dronning Maude kronet i Nidarosdomen.
Fikk lett kontakt
 |
| Kong Haakon 7 fotografert på Slottet ved sitt skrivebord. Foto: NTB / SCANPIX |
Fra første stund prøvde kongen å sette seg inn i norske forhold. Gjennom stadige reiser ble han godt kjent med sitt land. Omgjengelig, nøktern og uformell fikk han lett kontakt med folket. Ved formelle anledninger holdt kongen sitt hoff og utstyr i enkle, men likevel verdige former, i tråd med den unge nasjonens beskjedne økonomi. Han forstod å være både opphøyd og folkelig.
Kong Haakon var vår første helt ut konstitusjonelle konge; han overlot den politiske makten til Storting og Regjering og framsto som et samlende nasjonalt symbol. Likevel kom han gjerne med sitt syn på saker, og det var også vanlig at statsrådene enkeltvis konfererte med ham. Men han var omhyggelig med at han ikke kunne tas til inntekt for noe bestemt parti.
Da tyskerne inntok Norge i 1940 hadde både kongedømmet og kong Haakons personlige autoritet slått dype røtter. Selv om det ikke var en lett avgjørelse forlot kongen landet og oppholdt seg i Storbritannina under hele krigen.
Avslo å abdisere
Medlemmene av Stortingets presidentskap som fremdeles var i Norge oppfordret kongen til å abdisere. I en tale som som ble kringkastet fra London avslo kongen. Svaret hans styrket den norske motstandsviljen og inspirerte til hjemmefrontsarbeid.
De fem årene kongen var i landflyktighet var av hans aller mest aktive som konge. Han inspiserte norske krigsstyrker, besøkte skoler og sykehus, holdt statsråd, tok i mot nordmenn fra alle verdens kanter og talte i kringkastningen.
Under krigen ble kongen hele nasjonens samlingsmerke, og senere hadde han en enestående posisjon i folket. Kong Haakon regjerte i 50 år.
 |
| Kong Haakon besøker Melbu for å se på gjenreisningen av byen etter 2. verdenskrig. Her får kongen blomster av en liten jente. Foto: NTB arkiv / Scanpix |
Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.
Foto, ingress: FOTO: NTB / SCANPIX
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
