Av
Ragnhild Sleire Øyen
Allerede i 1882, som zoologistudent, dro Nansen på sin første tur til Ishavet. Ekspedisjonslysten var vekket, men først gjennomførte han utdanneIsen sin i Bergen, med doktorgraden på en avhandling om sentralnervesystemet.
Forut for sin tid
 |
Navn: Fridtjof Nansen
Født: Oslo, 1861
Død: 1930
Kjent for: "Nansenpasset", sin humanitære innsats og sine oppsiktsvekkende ekspedisjoner. |
Avhandlingen var forut for sin tid, og Nansen regnes som en av opphavsmennene til vår tids teorier om nervesystemets oppbygning.
På ski over Grønland
I 1888 gjenomførte han sin første ekspedisjon; på ski over Grønland.
 |
| Fridtjof Nansen, naturforsker, filantrop og diplomat. Foto: Sygma / SCANPIX |
Bedriften vakte enorm oppsikt i Europa og Amerika, og mens Nansen og hans menn måtte overvintre i isen, raste Nansenfeber i Norge. Tilbake i Norge ble han konservator ved Universitetet i Kristiania.
Framferden
Fire år senere kom den dristige ferden med Fram, som ble det store gjenombruddet for moderne polarforskning. Den spesialkonstruerte polarskuta tok seg tvers over polhavet ved hjelp av isdriften. Nansen og Hjalmar Johansen forsøkte også å nå Nordpolen med hundesleder. De nådde ikke selve polpunktet, men var lenger nord enn noe menneske hadde vært til da.
I Norge ble Nansen hyllet til nasjonalhelt og foredragsturneene i Europa og Amerika ble rene triumfferder. Ekspedisjonsskildringen ble oversatt til en rekke språk.
Tilbake i Kristiania ble Nansen professor ved Universitetet, og foregangsmann innenfor oseanografien; havforskning.
Under unionsoppløsningen med Sverige talte Nansen Norges sak og var med på å sikre en fredelig løsrivelse. Han førte også forhandlinger med den danske prins Carl om å bli norsk konge.
I 1906 ble han Norges første sendemann til Storbritannia, før han gjennopptok havforskningen.
Da første verdenskrig brøt ut brukte Nansen all sin tid for å arbeide for styrking av forsvaret. For første gang møtte han enkelte pipekonserter, men Nansen satt som president i Norges Forsvarsforening fra 1915 til sin død. Under første verdenskrig forhandlet han fram en avtale som sikret Norge forsyninger så lenge krigen varte.
Reddet 6-7 millioner liv
Fra 1920 var han Norges representant i Folkeforbundet. Han ledet arbeidet med å sende hjem 450 000 krigsfanger i 26 land. I Sovjet-Russland, Armenia, Ukraina og Volgadalen organiserte han et enormt hjelpearbeid for 35 millioner mennesker som var truet av hungersnød.
En regner med at Fritjof Nansen reddet 6-7 millioner menneskeliv med sitt arbeide med å samle inn penger til de sultrammede. Folkeforbundet utnevnte han til høykommisær for flyktninger. Han arbeidet for å finne nye hjemland for 2 millioner flyktninger som ikke kunne vende hjem.
"Nansenpasset
Flyktningene manglet papirer, og Nansen innførte det spesielle "Nansenpasset", som ble godtatt av 50 land. Han organiserte også utvekslingen av hundretusner grekere og tyrkere. Verken før eller siden har èn enkelt person på denne måten blitt anerkjent som myndighet på linje med et land. For sin innsats for flyktninger, krigsfanger og sultrammede fikk Nansen Nobels fredspris i 1922.
Fra midten av 20-tallet arbeidet han særlig for armenske flykninger. Gjennom hele sitt voksne liv utgav han stadig avhandlinger, reisebeskrivelser, foredrag og debattinnlegg.
Nansen var en myteomspunnet nasjonalhelt allerede i sin egen samtid. Han var en frihetsforkjemper, menneskevenn, universalbegavelse og dristig utforsker.
Med tiden har bildet av ham blitt noe nyansert. Mellom annet hadde han sterke antiparlamentariske holdninger og elitistiske synspunkter.
Likevel, Fridjof Nansen er selve bildet på mange tradisjonelle norske dyder, og han var viktig for selvbildet til den unge nasjonen Norge.
 |
| Nansen (midt i bildet med hatt) fotografert på en jernbanestasjon under organisering av hjelp til flyktninger og andre nødlidende i Russland. Foto: Scanpix / Arkiv |
Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.
Foto, ingress: NOVOSTI / Scanpix
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
