OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Toppbanner

Her er du: NRK > Programmer > TV-arkiv > Kvardagsliv > Eit nytt kvinneliv

Oppdatert 06.04.2001 11:08

KVARDAGSLIV

 

Biografier

Katti Anker Møller

Publisert 11.12.2000 15:12

Katti Anker Møller (1868-1945) blei fødd på Hamar. Etter lærareksamen var ho eitt år i Frankrike. Der såg ho prostitusjon og fornedring av ugifte mødrer på nært hald.
Det kom til å prege henne resten av livet.


Katti Anker Møller - "Mødrenes forkjempar" - blir av mange sett på som den feministen som fekk utretta mest. Ho hadde sjeldne diplomatiske evner, og med sin borgalerlege bakgrunn fekk ho innpass i alle politiske krinsar. Ho gjorde ein stor sosialpolitisk innsats for mor og barn - oppretta heimar for ugifte mødre og arbeidde for prevensjonsopplysning og avkriminalisering av abort. I perioden 1901-1909 heldt ho meir enn 70 foredrag over heile landet om rettane til ugifte mødre og barna deira. I 1902 tok ho initiativ til oppretting av to heimar for ugifte mødrer.
I perioden 1901-1915 arbeidde ho nært med svogeren Johan Castberg for å få vedteke lovar som skulle sikre såkalla uekte barn arverett etter faren, og rett til å bruke namnet til faren. "Dei Castbergske barnelovaer" som ble vedtekne i 1915, var dei mest radikal i sitt slag i verda. Loven var i stor grad hennar verk.
Same år heldt ho det vidgjetne, kontroversielle foredraget om prevensjon og abort. Ho hevda med styrke at kunnskap om prevensjon måtte bli allment kjent, og at abort var einaste utvegen for mange fattige, einslege mødrer og difor måtte avkriminaliserast. Det å vera mor skulle vera ei frivillig glede, ikkje tvang. Ideane hennar møtte sterk motstand, ein av dei skarpaste motstandarane var Sigrid Undset. Kvinnesaksrørsla ga heller ikkje heilhjarta støtte.
Katti Anker Møller var medlem i det første styret til Norske Kvinners Nasjonalråd. Der arbeidde ho m.a. for færre barnefødslar og statleg morslønn. Dette blei for radikalt for NKN. Ho gjekk ut, men heldt fram med samarbeidet med NKN. Ho var ei av drivkreftene bak Kvinnenes Enhetsfront i 1924.
Då ho fekk skipa det første Mødrehygienekontoret i 1924 i Oslo var det med støtte frå arbeidarkvinnene. Moralvernforeningen, Husmorforbundet og representantar for NKN gjorde alt dei kunne for å leggje hindringar i vegen for kontoret. Framståande medlemmer frå desse foreningane gjekk til retssa i 1927 for å stengje mødrehygienekontoret, men dei tapte. Kontoret blei først lagt ned i slutten av 1980-åra. Ordskiftet om "familievenleg politikk" som ho fekk i gang var med å få vedteke lov om barnetrygd i 1946, året etter at ho var død.
Viktige artiiklar av Katti Anker Møller: Moderskapets frigjørelse (1915), Kvindens fødsespolitikk (1919) og Mødreløn (1920)

Kjelde Store Norske Leksikon


 
 
SØK

10 SISTE EIT NYTT KVINNELIV
20.12.2000 17:01
Andre forteljingar
19.12.2000 09:22
Et nytt kvinneliv
14.12.2000 16:59
Historiske fakta
12.12.2000 08:59
Gro Harlem Brundtland
12.12.2000 08:59
Sonja Henie
11.12.2000 15:12
Ingrid Bjerkås
11.12.2000 15:12
Johan Castberg
11.12.2000 15:12
Katti Anker Møller

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   02.01.2009 20:48