skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Drømmen om Norge 3_1_banner NY
Her er du: NRK.no > Programmer > TV-arkiv > Drømmen om Norge Sist oppdatert 11:40
Nettansvarlig:

 
Episode 3:

1890-1905: I selvstendighetens navn

Nansen tas i mot med jubel etter ekspedisjonen til Grønland, og kravet om løsrivelse fra Sverige vokser fra drøm til politisk realpolitikk. Drømmen om Norge er framme ved 1905!

Publisert 14.12.2004 14:57. Oppdatert 05.05.2008 14:02.
SE OGSÅ:
Norge trengte en Fridtjof Nansen med sine dristige skiturer, sier historiker Bodil Stenseth. Hun sammenlikner den rollen Nansen fikk i norsk historie med det Winston Chruchill betød for England under 2. verdenskrig. Eller for eksempel den rolle Vaclav Havel fikk i Tsjekkoslovakia.

Og alt dette sprang ut av at Nansen klarte å krysse Grønlandsisen i 1888. Han hadde såvidt fått sin doktoravhandling godkjent, før han la ut på ekspedisjonen. I motsetning til de som hadde forsøkt å krysse Grønland før ham fra vest mot øst og mislykkes, gikk Nansen motsatt vei. Nansen klarte det, men kom akkurat for sent fram i Godthåp på høsten, så de måtte overvintre der, før de kunne reise hjem i 1889.

Hånet av Hamsun


Men slett ikke alle var like imponert over Nansens bragd. Like før Nansen ble ønsket velkommen hjem av store folkemengder, kom Knut Hamsun hjem fra København der han endelig hadde fått suksess som forfatter. Men på Østbanen ble Hamsun bare møtt av én mann, og det fikk han til å angripe det norske folk for å sulte sine store menn ut av Norge, mens man dyrket de små menn i stedet.

Og de store menn, det var slike som Knut Hamsun selv, som skrev stor litteratur, mens de små som ble dyrket var Nansen som ikke hadde gjort annet enn å gå en skitur med sine kamerater og oppdage den selvfølgelighet at det var is på Grønland.

Men Bjørnson så Nansens innsats på en helt annen måte. Han så Grønlandsekspedisjonen som en nasjonal heltedåd. Bjørnson skriver fra Aulestad: Jeg vil seile ut i min ensomme båt, og hilse deg med det rene norske flagg. Og avisene annonserte med Nansenlue, Nansenkake, Nansensigar og Nansenski.

Nansen-feberen raste


Fridtjof Nansen
Nansen-feberen nådde nye høyder etter Framekspedisjonen som fulgte. Og selv om Nansen ikke nådde Nordpolen, kom han og hans menn tilbake i live. Og deres båtreise langs kysten fra Tromsø og sørover ble en gigantisk nasjonal feiring. Bjørnson sa at Nansen og hans menn ikke bare viste veien over polhavet, men også veien til oss selv. Altså det norske folk til seg selv.

I dag er det en del som sier at Norge ikke er en kulturnasjon, men en skinasjon, og da tenker nok mange på Nansen. Men Nansen var mye mer enn en skiløper og oppdagelsesreisende. Nansen tilhørte den norske makt- og kulturelite. Han var en lederskikkelse i det norske kulturlivet, og gjennom sin kone (sangerinnen Eva Sars) sto han også nært den politiske makteliten. For Eva Sars bror var venstrebevegelsens sjefsideolog Ernst Sars.

En pinlig nobelpris


Bjørnson kalte Nansens ekspedisjon en nasjonal heltedåd.
Men den gamle anfører for Norgestanken og nasjonalismen, Bjørnstjerne Bjørnson, hadde endret seg. Han lyttet til sin svigersønn, Sigurd Ibsen, og var motstander av å bryte ut av unionen. Det gjorde ikke saken bedre for Bjørnson at han midt i denne striden fikk nobelprisen i litteratur i 1903.

Mens landet var på randen av krig mot Sverige, reiste Bjørnson til Stockholm og lot seg hylle av Sverige. Han snakket med den svenske kongen og kronprinsen, og ble ikke overraskende kalt landssviker da han kom hjem. Ikke en gang vennene hans gratulerte ham med prisen.


 
Hundreårsmarkeringen
MER OM NORGE 2005

Intervjuene

Se alle intervjuene med fagekspertene.

For skolene

Oppgaver fra Drømmen om Norge til bruk i skolen. ALLE PROGRAMMENE HVEM ER HVEM
10 SISTE DRØMMEN OM NORGE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no